Avansert søk

113 treff

Nynorskordboka 113 oppslagsord

sand

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sandr

Tyding og bruk

  1. små, harde korn av forvitra bergarter
    Døme
    • fin sand;
    • strø sand på vegane;
    • sand har mindre korn enn grus;
    • lage betong av sand og sement

Faste uttrykk

  • byggje huset sitt på sand
    etablere noko på sviktande grunnlag
  • renne ut i sanden
    ikkje føre til noko
    • planen rann ut i sanden
  • sand i maskineriet
    noko som får til dømes ein prosess eller eit arbeid til å gå tungt og trått
  • selje sand i Sahara
    selje varer som er vanskelege å omsetje
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • strø sand på
    passivt godkjenne noko andre har vedteke

senkekasse, senkkasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

stor kasse med sand eller liknande som blir søkkt i vatn og brukt til fundament for kai eller bru

sementmørtel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blanding av sement (1), vatn og sand

vogn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vagn

Tyding og bruk

  1. køyretøy med overstell som kviler på minst éin aksling med hjul på kvar side
    Døme
    • køyre med hest og vogn;
    • setje seg opp i vogna;
    • dra vogna framover;
    • vogna står parkert;
    • laste vogna med varer;
    • ei av vognene på togsettet
  2. Døme
    • fire vogner sand

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som eller vere) til overs
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon

tette 2

tetta

verb

Opphav

av tett

Tyding og bruk

  1. gjere tett
    Døme
    • tette eit røyr;
    • ho tetta ein sprekk
  2. gjere mjølk tjukk med tette (1, 1)

Faste uttrykk

  • tette seg
    • bli tett
      • kummane tetta seg av sand og lauv
    • få mindre mellomrom
      • det tettar seg i rundkøyringa
  • tette seg til
    bli tett(are);
    tetne
    • røyret tetta seg til

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig

spade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. reiskap til å grave, moke med, samansett av eit blad (2) og eit skaft
    Døme
    • grøftespade;
    • stikkspade;
    • grave ei grøft med hakke og spade
  2. mengd som går på ein spade (1, 1)
    Døme
    • ein spade sand
  3. reiskap med blad (2) og skaft som liknar ein spade (1, 1)
    Døme
    • kakespade;
    • smørspade

Faste uttrykk

  • kalle ein spade for ein spade
    nemne noko med rette namnet

skylje

skylja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med skol

Tyding og bruk

  1. fløyme, fosse
    Døme
    • sjøen skylde over rekkja
  2. føre eller rive med seg
    Døme
    • bølgjene skylde ein mann over bord;
    • vrakgods var skylt i land
  3. i overført tyding: spreie seg;
    gjere seg stadig meir gjeldande;
    Døme
    • sinnet skylte gjennom henne;
    • eldrebølgja skyl over landet
  4. reinse i eller med vatn
    Døme
    • skylje kleda;
    • ho skyl sand og skit av trappa;
    • han skylde hendene i vatnet

Faste uttrykk

  • skylje i seg
    setje til livs i store mengder
    • ho skyl i seg kaffi
  • skylje ned
    • svelge
      • skylje ned tablettar med vatn
    • hølje ned
      • regnet skylde ned
    • spyle toalettet etter bruk
      • han gløymde å skylje ned

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør
  2. spiss, brå
    Døme
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • eit skarpt fotografi;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Døme
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Døme
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Døme
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Døme
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Døme
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Døme
    • det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø

rundkorna

adjektiv

Tyding og bruk

med runde korn eller gryn;
til skilnad frå langkorna
Døme
  • rundkorna sand

Faste uttrykk

  • rundkorna ris
    ris som grautar seg ved koking