Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

rovfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fugl som lever av rov eller åtsel
  2. fugl av ordenen Falconiformes
Artikkelside

lerkefalk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mellomstor rovfugl med smale venger som flyg raskt;
Falco subbuteo
Artikkelside

musvåk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør våk (2

Tyding og bruk

rovfugl i haukefamilien som særleg lever av mus;
Buteo buteo
Artikkelside

kondor

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk; frå quechua

Tyding og bruk

stor amerikansk rovfugl utan fjører på hovud og hals;
Artikkelside

hønehauk, hønsehauk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rovfugl i haukefamilien med brungrå overside og med tette, gråbrune tverrstriper på den kvite undersida;
Accipiter gentilis
Artikkelside

havørn

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

stor rovfugl i haukefamilien som rugar ved kysten;
Haliaeetus albicilla
Artikkelside

hauk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haukr, opphavleg ‘ein som grip, fangar’

Tyding og bruk

  1. rovfugl i slekta Accipiter med breie og stutte venger, bøygd og kraftig nebb og lang hale
    Døme
    • hauken flyg over fjellet;
    • han vaktar ungane som ein hauk
  2. i overført tyding: talsmann for ein hard, aggressiv forsvars- og utanrikspolitikk;
    motsett due
    Døme
    • haukane i Washington og Kreml

Faste uttrykk

  • hauk og due
    leik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre
  • hauk over hauk
    over ein som er høg og mektig, er det ein som er enda høgare og mektigare
    • statane kjempar hauk over hauk for å sikre eigne interesser
Artikkelside

harpy

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk harpyiai ‘den som røvar bort’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fabeldyr som var halvt kvinne og halvt fugl, og som kunne røve bort menneske
  2. stor rovfugl i Mellom- og Sør-Amerika;
    Harpia harpyja
Artikkelside

ørn

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ǫrn m

Tyding og bruk

  1. stor rovfugl av visse arter i familien Accipitridae
    Døme
    • havørn;
    • kongeørn
  2. bilete av ørn (1) på fane, våpenskjold, i riksvåpen eller liknande:
    Døme
    • den tyske ørna
  3. i overført tyding: (einsam) stolt, sterk person med eit imponerande ytre
Artikkelside

våk 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje norrønt vákr

Tyding og bruk

rovfugl av slekta Buteo
Døme
  • fjellvåk;
  • musvåk
Artikkelside
Side 1 av 2