Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

rove

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rófa

Tyding og bruk

hale, rumpe på dyr

roven

adjektiv

Opphav

norrønt rofinn, perfektum partisipp av rjúfa ‘rive hol i’

Tyding og bruk

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Tyding og bruk

  1. bøyeleg, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Døme
    • logre med halen
  2. noko som minner om ein hale (1, 1)
    Døme
    • draken hadde ein lang hale;
    • halen på flyet vart øydelagd;
    • kometen hadde ein lang, lysande hale
  3. noko som følgjer etter noko
    Døme
    • dei hadde ein hale med ungar etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som vik unna;
    skamfull, engsteleg
    • stikke av med halen mellom beina

kurove

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rove, hale på ku (1)

hjortefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av drøvtyggjande, partåa klauvdyr med gevir og stutt rove;
Cervidae
Døme
  • elg, hjort, rein og rådyr tilhøyrer hjortefamilien

svans

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; i tyding 2 registrert varemerke

Tyding og bruk

  1. Døme
    • reven har lang svans
  2. nemning på ymse slag traktorreiskap med lange tindar
    Døme
    • høysvans;
    • silosvans;
    • steinsvans
  3. stor handsag utan boge og med handtak berre i eine enden

spæl

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med spord

Tyding og bruk

kort hale, rove
Døme
  • spælen på geit, sau

rumpe

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • sitje på rumpa
    òg: vere passiv

roe 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

dansk; frå lågtysk rove ‘nepe’

Tyding og bruk

(dansk) namn på rotvekstar av slektene bete (1 og kål (1)
Døme
  • sukkerroeno vanleg i no.: sukkerbete

-rova

adjektiv

Opphav

av rove

Tyding og bruk

med slik rove som førsteleddet nemner; til dømes stuttrova