Avansert søk

46 treff

Nynorskordboka 46 oppslagsord

rev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt refr

Tyding og bruk

  1. rovdyr som høyrer til hundefamilien
    Døme
    • mikkel rev
  2. lur person
    Døme
    • vere ein listig rev;
    • ein gammal rev

Faste uttrykk

  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig

rev 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rif

Tyding og bruk

strimmel i segl som kan bindast opp med tau (for å gjere seglflata mindre)
Døme
  • ta inn eit rev

Faste uttrykk

  • ta rev i segla
    • trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    • gå meir varsamt fram;
      moderere seg

rev 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rif

Tyding og bruk

smal grunne eller banke som går ut frå land, ofte som framhald av eit nes

reve 2

reva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av rev (2

Tyding og bruk

minke (segl) med hjelp av rev (2;
ta rev i segl

hundefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: gruppe av rovpattedyr som omfattar mellom anna ulv, rev, sjakal og tamhund;
Canidae

tispe

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med tikse (1

Tyding og bruk

  1. hodyr av hund, rev eller ulv
  2. nedsetjande: lausaktig kvinne;
    Døme
    • di trulause tispe!

ta rev i segla

Tyding og bruk

Sjå: rev, segl
  1. trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
  2. gå meir varsamt fram;
    moderere seg

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
    Døme
    • vinden fylte segla
  2. utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve segl
    • ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
      • mannskapet reva segla;
      • vi må berge segla i dette vêret;
      • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
    • setje ned tempoet, bremse
  • for fulle segl
    • med alle segla heiste og dermed i høg fart
      • skonnerten kom mot oss for fulle segl
    • med stor fart, kraft og energi
      • julesalet går for fulle segl
  • setje alle segl til
    • ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
    • setje alle krefter inn;
      setje alle klutar til
      • dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
  • setje segl
    • heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
    • setje i gang, starte
  • ta rev i segla
    • trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    • gå meir varsamt fram;
      moderere seg
  • under segl
    på reise;
    underveis
    • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida

fore 1, fóre 1

substantiv hokjønn

Opphav

lågtysk; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fórene hans
  2. Døme
    • fórer etter rev
  3. (økonomisk) evne;
    Døme
    • slikt er ikkje fattigmanns fóre

far 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt far; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. spor, merke, avtrykk (særleg etter føter eller køyretøy)
    Døme
    • far etter rev;
    • følgje faret etter nokon
  2. Døme
    • elva fann seg nytt far