Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

residere

residera

verb

Opphav

frå latin, av re- og sedere ‘sitje’

Tyding og bruk

bu, opphalde seg
Døme
  • kongen residerer i hovudstaden

Faste uttrykk

  • residerande kapellan
    om eldre forhold: prest som fungerte som avløysar for soknepresten;
    forkorta res.kap.

residu, residuum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av residere ‘sitje, bli att’

Tyding og bruk

residens

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør residere

Tyding og bruk

  1. opphaldsstad for fyrste
    Døme
    • den konglege residensen
  2. skjemtande: bustad
    Døme
    • få seg ein residens ute på landet

residerande kapellan

Tyding og bruk

om eldre forhold: prest som fungerte som avløysar for soknepresten;
forkorta res.kap.;
Sjå: residere