Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

relativ 2

adjektiv

Opphav

seinlatin relativus; av latin relatus, perfektum partisipp av referre ‘bere tilbake’

Tyding og bruk

  1. tilmåta etter den aktuelle samanhengen eller situasjonen;
    skiftande, ofte til skilnad frå absolutt (2, 1)
    Døme
    • relativ fart;
    • alt er relativtdet kjem an på kva ein samanliknar med; ein har ikkje noko fast (faste verdinormer) å halde seg til
  2. adverb: etter måten, heller, nokså
    Døme
    • greie seg relativt godt;
    • ein relativt stor sum
  3. i grammatikk: som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning
    Døme
    • som kan vere eit relativt pronomen el. ein relativ konjunksjon;
    • der er eit relativt adverb

dopplereffekt

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den austerrikske fysikaren C.J. Doppler, 1803–1853

Tyding og bruk

i fysikk: det fenomenet at frekvensen av ei lyd- eller lysbølgje er avhengig av den relative farten mellom observatør og kjelde

postmodernisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

straumdrag frå seint 1900-tal som hevdar at identitet, røynd og sanning ikkje er noko fast, men relative (m a språkbaserte) konstruksjonar som individa kan velje, endre eller skifte mellom etter ynske

blodprosent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tal som syner den relative mengda av hemoglobin i blodet;