Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 329 oppslagsord

reiskap

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk samanheng med III reie; jamfør norrønt reiðskapr ‘kamputstyr’

Tyding og bruk

  1. ting, hjelperåd til å gjere eit mekanisk arbeid med;
    verktøy;
    i fleirtal: utstyr
    Døme
    • ha god reiskap;
    • bruke ein spiss reiskap
  2. i overført tyding: person som lèt seg bruke
    Døme
    • vere ein (lydig) reiskap for noko(n)
Artikkelside

rissefjør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reiskap brukt til å streke opp linjer med tusj
Artikkelside

rive 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrífa

Tyding og bruk

reiskap med tindar til å rake med;
Artikkelside

ripmåt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reiskap brukt til å dra ein strek som går parallelt med kanten av eit arbeidsstykke;
Artikkelside

ripe 3

ripa

verb

Opphav

samanheng med rive (3

Tyding og bruk

  1. streke (til dømes med kvass reiskap);
    Døme
    • ripe opp bordplata;
    • diamant ripar glas
  2. Døme
    • ripe av ei fyrstikk;
    • ripe lauv
Artikkelside

bruk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som bruk (1

Tyding og bruk

  2. sjølvstendig driven gard;
    særskilt skyldsett del av eit hovudbøle
    Døme
    • ein storgard med ni bruk
  3. (større) industriverksemd
  4. reiskap til fiske eller fangst
    Døme
    • nattstått bruk
Artikkelside

brotsj

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk broach; samanheng med brosje

Tyding og bruk

stongforma reiskap til å lage eller utvide hol med, særleg i metall
Artikkelside

brote 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med bryte

Tyding og bruk

  1. stad der eit gjerde er nedbrote
  2. reiskap til å brote (2, 1) lin eller hamp med;
Artikkelside

bronsealder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: tidsperiode mellom steinalderen og jernalderen da det vart brukt bronse (1, 1) til våpen, reiskap, smykke og liknande
Døme
  • i Skandinavia varte bronsealderen frå 1500 til 500 f.Kr.
Artikkelside

brennar

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (2

Tyding og bruk

  1. person (til dømes i industrien) som tilverkar noko ved brenning
  2. apparat som varmar opp rom ved å nytte olje, kol, gass eller liknande som brennstoff
    Døme
    • treflis blir mata inn i brennaren
  3. apparat til å brenne (2, 3) med
  4. del av lampe, reiskap eller liknande der logen kjem fram
    Døme
    • flammene frå primusen strøymer ut frå brennaren
Artikkelside
Side 1 av 33