Avansert søk

345 treff

Nynorskordboka 345 oppslagsord

reiskap

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med reie (3; jamfør norrønt reiðskapr ‘kamputstyr’

Tyding og bruk

  1. verktøy eller utstyr til eit spesielt arbeid
    Døme
    • ha reiskap til å slå inn spikrane;
    • bruke ein spiss reiskap
  2. middel som blir brukt for å oppnå noko
    Døme
    • løn kan vere ein reiskap til å få rett person
  3. person som lèt seg bruke av nokon
    Døme
    • vere ein lydig reiskap for nokon

stamp 3

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk; samanheng med stampe (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å støyte med, til dømes i kinne, mortar og liknande
  2. kloss (1, 1) til å setje i ein glugge

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sisteleddet i norrønt lýsistaki; opphavleg ‘noko stivt og fast’

Tyding og bruk

  1. lang, rett stong brukt til merke, reiskap og liknande;
    Døme
    • merkje ein veg med stakar;
    • skuve ut båten med ein stake
  2. stang brukt som sjømerke
    Døme
    • innseglinga var merkt med stakar
  3. Døme
    • setje lyset i staken
  4. lang, mager person
    Døme
    • kven er den staken der?

teppebankar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å banke teppe med
  2. elektrisk hushaldsreiskap til å støvsuge teppe med

tennisracket, tennisrekkert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reiskap for å spele tennis med

tong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫng

Tyding og bruk

  1. reiskap til å gripe, klippe eller klype med
    Døme
    • halde fast med ei stor tong
  2. treramme til å presse i hop lass med;
    jamfør høytong

tannstikkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten reiskap til å fjerne matrestar frå tennene med;

tannpirkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten og spiss reiskap til å fjerne matrestar mellom tennene med;

tan 2

substantiv inkjekjønn

tane 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þǫn ‘spile, fjøl til å strekkje ut skinn på’

Tyding og bruk

  1. reiskap til å spenne ut dyreskinn til tørking på;
  2. fangstreiskap, felle (1, 1) for dyr

talje 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom nederlandsk, frå italiensk taglia; same opphav som talje (2

Tyding og bruk

reiskap med tau, vaier eller kjetting som gjer det mogleg å heise eller flytte tung vekt utan å bruke stor kraft