Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

reinsdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

drift

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drift; av drive (

Tyding og bruk

det å halde i gang eit selskap, ein institusjon eller liknande;
verksemd (1), aktivitet (1)
Døme
- stå for den daglege drifta;
- vere i drift;
- stanse drifta;
- dyr i drift;
- drifta av ferjesambandet
- - fabrikkdrift
  - gardsdrift
  - gruvedrift
driv (1, kraft (1, 4)
Døme
- det er slik drift i han!
medfødd drivkraft (2) for åtferd;
lyst (1), instinkt, trong (1, 2)
Døme
- gjere noko av eiga drift;
- følgje driftene sine
- - kjønnsdrift
  - seksualdrift
flokk med dyr som flyttar seg samla
Døme
- ei drift av reinsdyr
det å drive (3, 2);
ukontrollert rørsle på grunn av straum eller vind
Døme
- skipet kom i drift i uvêret;
- det var stor drift i isflaka
gruvegang

Faste uttrykk

i drift
som har mista den sosiale og moralske forankringa
sårbare ungdommar i drift;
politiet møter ofte ungdom i drift

speiding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å speide
Døme
- vere på speiding etter reinsdyr
det å vere med i speidarrørsla
Døme
- speiding er lærerikt

grådyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brems 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk brims; samanheng med brumme

Tyding og bruk

humleliknande insekt med larver som snyltar på dyr som til dømes hestar, kyr og reinsdyr