Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

ratifisere

ratifisera

verb

Opphav

frå latin av ratus ‘fastsett, gyldig’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

om øvste styringsorganet i ein stat: godkjenne, stadfeste ei mellomfolkeleg avtale som endeleg og bindande

Døme

traktaten vart ratifisert i kongeleg resolusjon

godkjenne

godkjenna

verb

Tyding og bruk

stadfeste som gyldig eller god nok;

godta, ratifisere

Døme

godkjenne rekneskapen;
godkjenne planen;
røykvarslaren er godkjend av kontrollen;
få godkjend karakter

ratifisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ratifisere

ratifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

endeleg godkjenning, stadfesting

-fisere

-fisera

verb

Opphav

av latin facere ‘gjere’

Tyding og bruk

etterledd i infinitiv av verb der førsteleddet nemner handlinga;

i ord som glorifisere, modifisere, ratifisere og verifisere