Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

røke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med rek

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg hadde eit stygt røke i vinterei sjukdomsri
  2. Døme
    • i same røketi same rennet, samstundes

røke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

sjå røken

Tyding og bruk

lite levende;
lita og kvikk jente;
i ordtak, om kjerringemne:
Døme
  • eit lite røke er betre enn ei lang sløkje