Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

røke 1

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit røkerøketrøkerøka

Opphav

truleg samanheng med rek

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg hadde eit stygt røke i vinter – ei sjukdomsri
  2. Døme
    • i same røket – i same rennet, samstundes