Nynorskordboka
røke 2
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit røke | røket | røke | røka |
Opphav
sjå røkenTyding og bruk
lite levende;
lita og kvikk jente;
i ordtak, om kjerringemne:
Døme
- eit lite røke er betre enn ei lang sløkje