Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
146 treff

Nynorskordboka 146 oppslagsord

prefiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin av praefigere ‘feste framfor’

Tyding og bruk

  1. førestaving som ikkje er eit sjølvstendig ord, og som i regelen gjev resten av ordet ei(n) ny tyding(snyanse);
    Døme
    • prefikset «u-» i ordet «ukjenneleg»
  2. del av telefonnummer som står framfor landsnummer, og som ein må slå først for å kome inn på det internasjonale telefonnettet
Artikkelside

tera-

prefiks

Opphav

av gresk teras ‘uhyre, misfoster’

Tyding og bruk

prefiks (1) som syner at eininga som etterleddet gjev, skal multipliserast med ein billion (1012);
symbol T;
i ord som terawatt
Artikkelside

teo-

prefiks

Opphav

av gresk theos ‘gud’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld Gud eller religion;
Artikkelside

hepta-

prefiks

Opphav

av gresk hepta ‘sju’

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at det er sju av noko;
i ord som heptaeder og heptagon
Artikkelside

anti-

prefiks

Opphav

frå gresk anti ‘mot’, brukt framfor konsonant; jamfør ant-

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at noko verkar mot eller er imot etterleddet;
Artikkelside

sosio-

prefiks

Opphav

av latin socius; jamfør sosial (2

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjeld samfunnet;
Artikkelside

semi-

prefiks

Opphav

av latin, jamfør sanskrit sami

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som viser at noko er delvis eller halvt;
Artikkelside

tetra-

prefiks

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at det er fire av noko;
Artikkelside

øko- 1

prefiks

Opphav

av gresk oikos ‘hus, heim’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld hushald, pengeforhold og liknande;
i ord som økologi og økonomi
Artikkelside

ur-

prefiks

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) i nemning for noko opphavleg;
  2. prefiks (1) som fortel at noko hender for første gong;
  3. som er grunnlag for seinare avgjerd;
    i ord som uravrøysting
  4. brukt forsterkande: svært, særs, i høg grad;
    i ord som urgammal og urkomisk
Artikkelside
Side 1 av 15