Avansert søk

637 treff

Nynorskordboka 637 oppslagsord

plante 2

planta

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lågtysk; frå latin plantare

Tyding og bruk

  1. setje ei plante med røtene i jord
    Døme
    • plante eit epletre;
    • dei plantar roser i bedet
  2. byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
    Døme
    • plante skog;
    • dei planta ein vinhage
  3. plassere noko fast og støtt
    Døme
    • plante neven i bordet;
    • han plantar begge beina i golvet;
    • Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
  4. i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
    Døme
    • plante ein spion hos fienden;
    • det vart planta rykte om familien

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad

plante 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av plante (2

Tyding og bruk

  1. levande organisme med rot, stengel eller stamme og blad;
    urt, busk eller tre
    Døme
    • skape trivsel for menneske, dyr og planter
  2. mindre plante (1, 1) med ikkje-trevoren stengel;
    urt;
    til skilnad frå tre (1, 1) og busk (1)
    Døme
    • sanke frø frå planter og tre
  3. ung vekst til å plante ut
  4. brukt skjemtande: avkom, pjokk, pode (1
    Døme
    • du er ei fin plante

tepperot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plante i rosefamilien med gule blomstrar, tidlegare brukt som medisinplante;
Potentilla erecta

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr

tannrot 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. del av ei tann som ligg skjult under tannkjøtet og sit fast i kjeven
  2. plante med finnete blad og lyseraude blomstrar;
    Cardamine bulbifera

tanngras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lita plante med sylforma blad;

-fytt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phyton ‘plante’ av phytein ‘vekse, få fram’

Tyding og bruk

suffiks i ord som nemner ein type plante;
i ord som epifytt og saprofytt

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr

Tyding og bruk

  1. kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp;
  2. i botanikk: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsle
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom;
    jamfør vassåre
  6. gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. hol ribbe i insektveng

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
    bli større
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • det voks fram ei ny tann;
    • håret veks ut att
  2. bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
    utvikle seg
    Døme
    • han voks med ansvaret;
    • ho har vakse mykje etter ho begynte å studere
  3. Døme
    • treet har vakse seg stort;
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells
  4. auke i mengd, tal, styrke og liknande;
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet voks til nye høgder;
    • irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse av seg
    utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller modnare
    • ho har vakse av seg allergien;
    • vi håpar han veks av seg desse nykkene
  • vekse frå kvarandre
    utvikle seg i kvar sin retning
  • vekse frå seg
    ikkje bli høgare eller større;
    ikkje vekse meir
  • vekse i munnen
    om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot eller fordi ein er oppskaka
    • maten var harsk og voks i munnen på meg
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevene veks med oppgåvene
  • vekse opp
    • nå vaksen alder
      • dei fikk fem born, men berre tre av dei voks opp;
      • han voks opp langs kysten
    • vere van med frå barndomen
      • da eg voks opp var det taco kvar fredag;
      • ho er vakse opp med klassisk musikk
  • vekse over hovudet
    bli for omfattande eller vanskeleg
    • oppgåvene voks over hovudet på meg;
    • utgiftene veks oss over hovudet
  • vekse til
    • om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vakse til
    • bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
  • vekse ut av
    • bli for stor til klesplagg og liknande
      • eg har vakse ut av buksa mi
    • ikkje ha stor nok plass
      • butikken veks ut av lokala sine

sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Tyding og bruk

  1. som lid av noko;
    Døme
    • bli alvorleg sjuk;
    • leggje seg sjuk;
    • liggje sjuk;
    • den sjuke guten;
    • sjuke dyr;
    • ei sjuk plante
    • brukt som substantiv:
      • den sjuke er innlagd på sjukehus;
      • ho tek seg av dei sjuke
  2. Døme
    • vere sjuk av heimlengt;
    • han er sjuk etter å kome ut på fjorden
  3. Døme
    • eit sjukt samfunn;
    • det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
  4. brukt som forsterkande adverb: umåteleg, kolossal, overlag
    Døme
    • sjukt bra stemning