Avansert søk

640 treff

Nynorskordboka 640 oppslagsord

plante 2

planta

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lågtysk; frå latin plantare

Tyding og bruk

  1. setje ei plante med røtene i jord
    Døme
    • plante eit epletre;
    • dei plantar roser i bedet
  2. byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
    Døme
    • plante skog;
    • dei planta ein vinhage
  3. plassere noko fast og støtt
    Døme
    • plante neven i bordet;
    • han plantar begge beina i golvet;
    • Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
  4. i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
    Døme
    • plante ein spion hos fienden;
    • det vart planta rykte om familien

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad

plante 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av plante (2

Tyding og bruk

  1. levande organisme med rot, stengel eller stamme og blad;
    urt, busk eller tre
    Døme
    • skape trivsel for menneske, dyr og planter
  2. mindre plante (1, 1) med ikkje-trevoren stengel;
    urt;
    til skilnad frå tre (1, 1) og busk (1)
    Døme
    • sanke frø frå planter og tre
  3. ung vekst til å plante ut
  4. brukt skjemtande: avkom, pjokk, pode (1
    Døme
    • du er ei fin plante

smelle 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med smelle (2

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Silene i nellikfamilien
  2. reiskap til å få fram ein skrellande eller smellande lyd med
    Døme
    • skremme fuglen med ei smelle
  3. i bunden form eintal: kjeften
    Døme
    • hald smella di!

tistel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þistill

Tyding og bruk

plante med tornete blad og stengel i korgplantefamilien;
Cirsium

tiriltunge

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med tir

Tyding og bruk

plante med gule blomstrar i erteblomsterfamilien;
Lotus corniculatus

nyttevokster

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plante som kan brukast til mat, klede, materiale eller liknande;

nyttevekst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plante som kan brukast til mat, klede, materiale eller liknande;
til skilnad frå prydplante
Døme
  • kvann er ein gammal nyttevekst

spire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, tynt tre’

Tyding og bruk

  1. sped, ung plante som nett har byrja å gro
    Døme
    • dei første spirene om våren
  2. i overført tyding: sped byrjing på noko
    Døme
    • ei spire til nytt liv;
    • ei spire til større innsats
  3. person som står ved byrjinga av gjerninga si
    Døme
    • ei håpefull spire
  4. gran eller furu som kan nyttast til mast (1) eller annan del av ein rigg (1);
    grovt rundtømmer av gran;

solitær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av solus ‘aleine’

Tyding og bruk

  1. om plante: som står for seg sjølv
    Døme
    • solitære tre
  2. om dyr, særleg insekt: som ikkje lever i eit ordna samfunn;
    Døme
    • solitære bier

blokkebær

substantiv inkjekjønn

Opphav

av blokke (1

Tyding og bruk

  1. bær av lyngplanta blokkebær (2)
  2. plante i slekta bærlyng med blå bær som er kvite inni;
    Vaccinium uliginosum