Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

personifisere

personifisera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå fransk av; latin persona ‘person’ og -ficere ‘gjere’

Tyding og bruk

la noko livlaust, upersonleg eller abstrakt få menneskelege drag;

personleggjere, lekamleggjere

Døme

i åsatrua er naturkreftene personifiserte;
den personifiserte vondskapen – vondskapen sjølv

Artikkelside

levandegjere

levandegjera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

framstille levande (2);

personifisere

Døme

levandegjere ein person på scena;
krigen vart levandegjord i filmen

Artikkelside

inkarnere

inkarnera

verb

Opphav

frå latin incarnare, av in- og caro ‘kjøt’; jamfør in-

Tyding og bruk

lekamleggjere, personifisere
Døme
- han inkarnerer amerikanske kjerneverdiar
- brukt som adjektiv
  ho er den ikarnerte vondskapen
om guddom: framstå som menneske
- brukt som adjektiv
  den inkarnerte Kristus

Artikkelside

personleggjere

personleggjera

verb

Tyding og bruk

personifisere

Artikkelside

personifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av personifisere

Tyding og bruk

personifisering

Artikkelside

personifisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å personifisere;

personleggjering, lekamleggjering

Døme

eit smilande landskap er ei personifisering

Artikkelside