Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

ordre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin ordo ‘orden’; same opphav som orden

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje ordre om noko;
    • lystre ordre
  2. tinging på varer
    Døme
    • fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet;
    • seie opp ein ordre

Faste uttrykk

  • i ordre
    (vare) som er bestilt og i ferd med å bli gjort klar
    • ha skip i ordre
  • ståande ordre
    ordre som gjeld heile tida
  • til eigen ordre
    (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv

ordinere

ordinera

verb

Opphav

av latin ordinare, av ordo ‘orden’

Tyding og bruk

  1. vigsle til prest eller biskop
  2. gje pålegg om, skrive ut ein kur eller eit legemiddel
    Døme
    • legen ordinerte diett