Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

opptre

verb

Opphav

frå lågtysk ‘tre opp på noko høgare’; av tre (3

Tyding og bruk

  1. stige fram for ålmenta, publikum, tilhøyrarane eller tilskodarane
    Døme
    • opptre på scena;
    • opptre som talsmann for ei sak;
    • han opptredde på vegner av nokon
  2. arte seg
    Døme
    • sjukdomen opptrer i ymse former
  3. oppføre seg
    Døme
    • opptre roleg og sikkert

reality-tv, reality-TV

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tv-program der vanlege menneske opptrer som seg sjølv i ein konstruert røyndom

oksidasjonstal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tal på kor mange fleire eller færre elektron eit atom (1) har i ei kjemisk sambinding samanlikna med når det opptrer aleine

parhest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kvar av hestane i eit tospann
  2. kvar av to personar som samarbeider og ofte opptrer saman
    Døme
    • parhestane spelar tromme og gitar

oppvarmingsband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band (2 som opptrer på scena før eit anna band eller ein annan artist;
jamfør oppvarmar

oppvarmar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller gruppe som opptrer før ein konsert eller liknande for å lage god stemning blant publikum

krystallin 2

adjektiv

Tyding og bruk

som opptrer i krystallform;
Døme
  • krystalline bergarter

søvngjengar, svevngjengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som går eller plar gå i søvne;
òg: person som opptrer på ein sløv, umedviten måte

klasseforrædar

substantiv hankjønn

Opphav

av klasse (1

Tyding og bruk

person som opptrer usolidarisk mot klassefellane sine

eventyrskikkelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skikkelse som opptrer i eventyr (1)
Døme
  • Oskeladden er ein kjend eventyrskikkelse