Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

oppsøkje, oppsøke

oppsøkja, oppsøka

verb

Tyding og bruk

sjå etter og finne;

Døme

oppsøkje gamle kjende;
oppsøkje advokat

Faste uttrykk

oppsøkjande verksemd
det å ta kontakt med eller vende seg til folk der dei er
drive oppsøkjande verksemd og synleggjere lokal mat

besøkje, besøke

besøkja, besøka

verb

Uttale

besøˊkje; besøˊke

Opphav

av lågtysk besoken, opphavleg ‘oppsøkje’; av søkje (

Tyding og bruk

sjå innom, helse på, vere i lag med;
gjeste, vitje (1)
Døme
- besøkje ei tante;
- besøkje slektningar i utlandet;
- besøkje nokon på sjukehuset
møte fram til, delta på, vere til stades for;
oppsøke
Døme
- besøkje eit museum;
- turistar som besøkjer Noreg;
- utstillinga vart besøkt av mange;
- parken er ofte besøkt av dei som bur i nærleiken;
- arrangementet var dårleg besøkt