Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

oppdrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i fysikk: sum av trykkrefter som verkar mot overflata av ein lekam når han er heilt eller delvis nedsøkkt i væske eller gass
    Døme
    • Arkimedes’ lov om oppdrift
  2. i overført tyding: trong og evne til å kome seg fram i samfunnet
    Døme
    • ha oppdrift i seg

heureka

interjeksjon

Opphav

frå gresk ‘eg har funne (det)’, av heuriskein ‘finne’, som Arkimedes skal ha ropt da han oppdaga lova om oppdrift

Tyding og bruk

utrop når ein har løyst eit vanskeleg problem

dukkarhjelm, dykkarhjelm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hjelm (1) for dykkarar (1 som dekkjer heile hovudet, med ventil til å regulere brukt luft og oppdrift
Døme
  • dukkarhjelmen er stor og tung