Avansert søk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

omstille

omstilla

verb

Tyding og bruk

endre, tilpasse

Døme

omstille verksemda mot eit grønt skifte

Faste uttrykk

omstille seg
tilpasse seg nye tilhøve
ein lærar må omstille seg frå det eine faget til det andre

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (; samanheng med øve

Tyding og bruk

eigenskap til å greie noko;
kapasitet (1), kraft (1, 9)
Døme
- ha stor evne til noko;
- ha skapande evner;
- ha evna til å omstille seg;
- ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
- han har verken evne eller vilje til å gjere det
- - arbeidsevne
  - bereevne
  - taleevne
  - yteevne
i fleirtal: medfødde anlegg
Døme
- evner og anlegg;
- eleven har gode evner

Faste uttrykk

etter evne
så godt ein kan
her må alle yte etter evne;
handle etter beste evne;
etter fattig evne
over evne
meir enn ein (normalt) greier
ho presterte over evne på eksamen;
dei lever over evne

omstille seg

Tyding og bruk

tilpasse seg nye tilhøve;

Døme

ein lærar må omstille seg frå det eine faget til det andre

omstillingsvanske

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vanske med å omstille seg

distanseløpar, distanselaupar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

løpar (1) som driv med distanseløp

Døme

ho skal omstille seg frå sprintar til distanseløpar;
løypa favoriserer distanseløparane

- langdistanseløpar
- mellomdistanseløpar

endringsvilje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vilje til å omstille seg

Døme

dei har ikkje synt den naudsynlege endringsviljen

omstillingsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å omstille seg

Døme

vise ei imponerande omstillingsevne

omstillingsproblem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

problem med å omstille seg

Døme

førebyggje omstillingsproblem

omstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å omstille seg

Døme

ei omstilling må skje snart