Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

omringe

omringa

verb

Tyding og bruk

  1. omgje i ein ring
    Døme
    • bli omringa av tilbedarar
  2. samle seg rundt for å angripe;
    Døme
    • soldatane omringa byen

ringe inn

Tyding og bruk

Sjå: ringe
  1. Døme
    • ein steingard ringar inn hagen;
    • landskapet er ringa inn av fjell og brear
  2. teikne ring rundt
    Døme
    • ringe inn feilen med raudt

ringe 3

ringa

verb

Opphav

av norrønt hringa ‘setje ring på’ og hringja ‘kringsetja’

Tyding og bruk

  1. setje ring på
    Døme
    • ringe ein okse
  2. Døme
    • ringe inn nokon

Faste uttrykk

  • ringe inn
    • omringe (1)
      • ein steingard ringar inn hagen;
      • landskapet er ringa inn av fjell og brear
    • teikne ring rundt
      • ringe inn feilen med raudt
  • ringe seg
    bøye seg saman i ein ring;
    lage ring(ar)
    • katten ringa seg i hop;
    • håret hennar ringa seg;
    • dei ringar seg rundt elden

om-

i samansetning

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt;
    i ord som omgang (1 og omringe
  2. på nytt, på ein ny måte;
    i ord som omskrive og omval
  3. over ende;
    i ord som omvelting
  4. med omsyn til;
    i ord som omtale (1

kontur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk , av contornare ‘omgje, omringe’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er så mørkt at vi berre ser konturane av landskapet
  2. Døme
    • vi ser konturane av ein ny politikk

kringsetjing, kringsetting

substantiv hokjønn

Opphav

av kringsetje

Tyding og bruk

det å omringe eller omleire
Døme
  • kringsetjinga av Sarajevo