Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

omringe

omringa

verb

Tyding og bruk

omgje i ein ring
Døme
- bli omringa av tilbedarar
samle seg rundt for å angripe;
kringsetje
Døme
- soldatane omringa byen

ringe inn

Tyding og bruk

Sjå: ringe

omringe (1)
Døme
- ein steingard ringar inn hagen;
- landskapet er ringa inn av fjell og brear
teikne ring rundt
Døme
- ringe inn feilen med raudt

om-

i samansetning

Tyding og bruk

omkring, rundt;
i ord som omgang (1 og omringe
på nytt, på ein ny måte;
i ord som omskrive og omval
over ende;
i ord som omvelting
med omsyn til;
i ord som omtale (1

kontur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk , av contornare ‘omgje, omringe’

Tyding og bruk

omriss (1)
Døme
- det er så mørkt at vi berre ser konturane av landskapet
grunndrag (1), hovudlinje
Døme
- vi ser konturane av ein ny politikk

ringe 3

ringa

verb

Opphav

av norrønt hringa ‘setje ring på’ og hringja ‘kringsetja’

Tyding og bruk

setje ring på
Døme
- ringe ein okse
kringsetje, omringe (2)
Døme
- ringe inn nokon

Faste uttrykk

ringe inn
- omringe (1)
  ein steingard ringar inn hagen;
  landskapet er ringa inn av fjell og brear
- teikne ring rundt
  ringe inn feilen med raudt
ringe seg
bøye seg saman i ein ring;
lage ring(ar)
katten ringa seg i hop;
håret hennar ringa seg;
dei ringar seg rundt elden

kringsetjing, kringsetting

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

det å omringe eller omleire

Døme

kringsetjinga av Sarajevo