Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 213 oppslagsord

olje 2

olja

verb

Tyding og bruk

  1. smørje med olje;
    setje inn med olje
    Døme
    • olje ein maskin;
    • vi olja det nye golvet
  2. i overført tyding: få til å gli;
    få til å fungere
    Døme
    • olje samfunnsmaskineriet

Faste uttrykk

  • som eit olja lyn
    i stor fart

olje 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin oleum ‘olivenolje’; samanheng med oliven (1

Tyding og bruk

  1. flytande stoff som blir laga av daude planter og dyr og vunne ut frå djupare jordlag eller havbotnen, brukt til dømes til brensel eller drivstoff;
    Døme
    • mineralsk olje;
    • bore etter olje;
    • vi må skifte olje på bilen
  2. flytande feittstoff som blir utvunne av planter eller dyr og blir brukt til dømes til føde eller legemiddel
    Døme
    • animalsk olje;
    • vegetabilske oljer;
    • steik kyllingen i olje
  3. Døme
    • ho målar med olje og akryl
  4. Døme
    • dei har investert i olje;
    • han jobbar i olja

Faste uttrykk

  • den siste olja
    • sakrament i den katolske kyrkja som blir gjeve til døyande
    • dei siste råda og formaningane;
      ein siste finpuss
  • helle olje på opprørt hav
    • helle olje på sjøen for å dempe bølgjene
    • dempe ein konflikt
  • helle/slå olje på elden
    gjere raseriet eller konflikten større;
    gjere vondt verre

reservoar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. basseng med (reserve)forråd av vatn for vassverk eller kraftverk
  2. porøs sedimentbergart som inneheld olje eller gass som kan utvinnast

brisling

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk bretling ‘steikjefisk’, jamfør tysk braten ‘steikje’; omlaga med innverknad frå brei

Tyding og bruk

liten sildefisk med skarpe taggar langs midten av buken;
Sprattus sprattus
Døme
  • fiske etter brisling;
  • hermetisk brisling i olje

briljantin, briljantine

substantiv hankjønn

Uttale

briljantiˊn; briljangtiˊn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. tettvove, glansfullt tøy
  2. parfymert olje for hår og skjegg

brennar

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (2

Tyding og bruk

  1. person (til dømes i industrien) som tilverkar noko ved brenning
  2. apparat som varmar opp rom ved å nytte olje, kol, gass eller liknande som brennstoff
    Døme
    • treflis blir mata inn i brennaren
  3. apparat til å brenne (2, 3) med
  4. del av lampe, reiskap eller liknande der logen kjem fram
    Døme
    • flammene frå primusen strøymer ut frå brennaren

fossilt brensel

Tyding og bruk

brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda;

brensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

fast, flytande eller gassforma vyrke som frigjer energi når det brenn;
Døme
  • hogge ved til brensel;
  • bruke kol som brensel

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda

trikloretylen

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tri-; klor (1 og etylen

Tyding og bruk

fargelaus, giftig væske brukt til løysingsmiddel for feitt, olje og liknande og til kjemisk vask og metallavfeitting;

oppløysingsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stoff som løyser opp eit anna stoff, som måling, feitt eller olje;
Døme
  • industrielle produkt som sprøytemiddel, oppløysingsmiddel og sprayboksar