Avansert søk

907 treff

Nynorskordboka 907 oppslagsord

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Tyding og bruk

mange gonger;
til vanleg;
Døme
  • dei møtest ofte;
  • han syklar oftare til jobb om sommaren

Faste uttrykk

snøloppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

insekt av ordenen spretthale som ofte kjem opp på snøen i mildvêr

sno seg

Tyding og bruk

Sjå: sno
  1. bevege seg i bukter og svingar;
    åle seg, snirkle seg
    Døme
    • vegen snor seg gjennom byen;
    • slangen snodde seg framover i vatnet
  2. te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
    Døme
    • dei veit å sno seg etter forholda;
    • ho snodde seg unna pliktene sine

sno 3

verb

Tyding og bruk

bevege noko slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Døme
  • sno håret i ein topp;
  • han snodde på barten medan han snakka

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svingar;
      åle seg, snirkle seg
      • vegen snor seg gjennom byen;
      • slangen snodde seg framover i vatnet
    • te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
      • dei veit å sno seg etter forholda;
      • ho snodde seg unna pliktene sine

snøball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rund ball (1, 3) av kram snø
    Døme
    • kaste snøball på kvarandre
  2. i overført tyding: utvikling som er vanskeleg å stoppe når ho først er sett i gang, og som ofte fører meir og meir med seg;
    Døme
    • dette var saka som fekk snøballen til å rulle;
    • ho starta med ei pølsebu, så byrja snøballen å rulle, og no eig ho åtte restaurantar

snuppe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita jente eller kvinne (ofte som kjæleord);
jamfør snupp (2)
Døme
  • ei søt lita snuppe;
  • hei på deg, snuppa mi!

hall 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hǫll f

Tyding og bruk

  1. stor sal med stor takhøgd, ofte til festbruk eller ymse praktiske føremål
    Døme
    • folkemøte i den store halla i rådhuset
  2. bygning som inneheld ein hall (1, 1)

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk tiara

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleforma hovudpynt med juvelar, opphavleg boren av persiske fyrstar
  2. om eldre forhold: krone som paven bar;
    avløyst av mitra
  3. Døme
    • kronprinsessa brukte ofte tiara

juv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rivne i berg, fjellkløft;
djupt gjel (2, 1), ofte med elv i botnen

særbuar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person i eit parforhold som bur for seg sjølv;
til skilnad frå sambuar (1)
Døme
  • vi er særbuarar, men besøker kvarandre ofte