Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

nysn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt njósn, av nýsa ‘snuse, speide’

Tyding og bruk

nysn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt njósn, av nýsa ‘snuse, speide’

Tyding og bruk

teikn, vink, ymt, svakt rykte, nyss (

Døme

få nysn i noko;
han fekk nysn om saka

nysne

nysna

verb

Opphav

norrønt njósna; av nysn

Tyding og bruk

speide, leite, kike etter noko (nytt)

nysne

nysna

verb

Opphav

same opphav som nysne

Tyding og bruk

speide, leite, kike etter noko (nytt)

nyss 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med nysn

Tyding og bruk

kjennskap til noko;

Døme

han fekk nyss i planane til naboen;
ho høyrte nyss om kva han heldt på med