Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
124 treff
Nynorskordboka
124
oppslagsord
nesten
adverb
Opphav
opphavleg truleg
akkusativ
av
neste
(
2
II)
Tyding og bruk
nær på
;
så godt som
;
mest
(5)
,
bortimot
(2)
Døme
ho er nesten like høg som du
;
eg hadde nesten gløymt det
brukt for å gjere ei utsegn litt mindre klar
eller
bindande
Døme
eg trur nesten det
Artikkelside
nest
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
neste
(
3
III)
Tyding og bruk
lausleg sydd sting
Døme
setje fem nestar i såret
Artikkelside
neste
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
latin
proximus
‘den nærmaste’
;
av
neste
(
2
II)
Tyding og bruk
mest i
religiøst mål
:
medmenneske
Døme
du skal elske nesten din som deg sjølv
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stórr
Tyding og bruk
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær
;
motsett
liten
(1)
;
jamfør
større
,
størst
Døme
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk
;
ein stor familie
;
eit stort smil
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Døme
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
gjere nokon ei stor teneste
;
ikkje ete stort
brukt som
adverb
han gledde seg stort over suksessen
;
glede seg stort til noko
;
dominere stort
brukt som
substantiv
selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
eit
stort
beløp
;
huset er 104 m
2
stort
vesentleg
(1)
,
viktig
Døme
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er …
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede
høg
(
1
I
, 3)
Døme
ha store tankar om nokon eller noko
sterk
(6)
,
drastisk
,
kvass
(
2
II
, 3)
Døme
bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor idrettsutøvar
brukt som
substantiv
det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
du er ein stor tosk
;
han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
ikkje vere stort van
;
halde ein stor middag
full, heil
;
fullstendig
Døme
den store kjærleiken
;
det store tomrommet
ikkje
småleg
(1)
Døme
vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking
eller liknande
Døme
du store Gud!
du store verda!
du store min!
Faste uttrykk
gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer
;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år
;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar
;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
vesle oktav
og to oktavar under
einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane
;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord
;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen
Artikkelside
ikkje stort anna
Tyding og bruk
ikke særlig mer
;
nesten berre
;
Sjå:
stor
Døme
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
Artikkelside
sisyfosarbeid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
Sisyfos, segnkonge i det gamle Korint, som i underverda måtte rulle ein stein opp ei fjellside, men steinen rulla ned att kvar gong når han var nesten oppe
Tyding og bruk
tungt, endelaust og fånyttes arbeid
Artikkelside
utplukka
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vald eller plukka ut som den eller det beste
Døme
utplukka småstykke
;
vere spesielt utplukka til vervet
heller lite att av
;
nesten tom
Døme
vareutvalet er ganske utplukka
Artikkelside
umoglegskap
,
umogelegskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere umogleg
Døme
at laget skal vinne, er nesten ein umoglegskap
juridisk omstende som gjer at ein part i ei avtale ikkje kan oppfylle krava
Døme
ein økonomisk umoglegskap
Artikkelside
umetteleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nesten ikkje blir
mett
(1)
på mat
Døme
ha ein
umetteleg
appetitt
i overført tyding: som ikkje lèt seg oppfylle eller dempe
;
utømmeleg
,
endelaus
(1)
Døme
vere
umetteleg
når det gjeld sport
;
behovet er umetteleg
;
ha ein umetteleg hunger etter kunnskap
Artikkelside
umerkeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som (nesten) ikkje blir lagd merke til
Døme
gjere ei nesten
umerkeleg
rørsle
;
eit umerkeleg smil
brukt som adverb:
gli
umerkeleg
forbi
;
forsvinne umerkeleg
Artikkelside
1
2
3
…
13
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100