Avansert søk

61 treff

Nynorskordboka 61 oppslagsord

munnleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; jamfør munn

Tyding og bruk

  1. som blir sagd;
    motsett skriftleg
    Døme
    • ei munnleg avtale;
    • munnleg beskjed;
    • munnlege kjelder;
    • munnleg overlevering;
    • munnleg eksamen
    • brukt som substantiv:
      • vere oppe til munnleg i engelsk
  2. prega av daglegtale
    Døme
    • eit brev med munnleg språkføring

tolking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å omsetje munnleg;
    jamfør tolke (1)
  2. det å tolke (2) eller bli tolka
    Døme
    • bokstavleg tolking av teksta
  3. resultat av tolking (2)
    Døme
    • leggje fram ulike tolkingar av romanen

tolke

tolka

verb

Opphav

norrønt tulka; lågtysk tolken

Tyding og bruk

  1. omsetje munnleg
    Døme
    • tolke til samisk
  2. gjere forståeleg meininga eller innhaldet av;
    greie ut;
    forklare
    Døme
    • tolke dikt
  3. forstå meining eller innhald;
    Døme
    • korleis skal eg tolke dette?
    • talen vart tolka som støtte til framlegget
  4. målbere, gje uttrykk for;
    Døme
    • ho tolka Grieg vakkert;
    • tolke kjenslene sine;
    • tolke ei teaterrolle

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’

Tyding og bruk

  1. skriftleg eller munnleg uttrykksmåte
    Døme
    • litterær stil;
    • munnleg stil;
    • stilen i fortelijnga
  2. smakfull, forfina måte
    Døme
    • ei framferd med stil og eleganse
  3. måte å te seg på;
    heilskapleg preg
    Døme
    • i kjend stil;
    • det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
  4. kunstnarleg form eller uttrykk;
    Døme
    • ei kyrkje i romansk stil;
    • eit hus i gammal stil;
    • høyre musikk der stilen minner om ein operette
  5. i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
    Døme
    • skrive norsk stil
  6. kroppsføring under ei idrettsøving
    Døme
    • gå i mål i fin stil
  7. stilkarakter, til dømes i hopp
    Døme
    • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • i stor stil
    med vidtrekkjande dimensjonar
    • drive i stor stil
  • kome ut av stilen
    miste kontrollen eller fatninga
  • stå i stil med/til
    passe til;
    harmonere med
    • nye hus må stå i stil med eksisterande hus;
    • betalinga står ikkje i stil til belastninga

seie frå seg

Tyding og bruk

gje (munnleg) avkall på;
Sjå: seie
Døme
  • eg seier frå meg stillinga mi som ordførar

seie

seia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt segja

Tyding og bruk

  1. uttrykkje med ord eller tale;
    Døme
    • ho seier at det regnar;
    • vil du seie noko?
    • han sa god natt;
    • ho har ikkje sagt eit ord i heile dag
  2. Døme
    • folk seier han drikk;
    • ikkje sei det til nokon;
    • dei seier at det spøkjer her;
    • kan du seie at eg kjem for seint i dag?
  3. Døme
    • kva vil kunstnaren seie med dette verket?
    • dette sa meg ingenting
  4. gje ei personleg fråsegn;
    hevde, meine
    Døme
    • kva seier du til dette?
    • eg kan ikkje seie eg liker det;
    • kva vil folk seie?
  5. avtale (2, 1), fastsetje
    Døme
    • så seier vi 1500 kr for arbeidet;
    • lat oss seie det slik
  6. gje lyd;
    sende ut lyd
    Døme
    • bang, sa geværet;
    • grisen seier nøff
  7. spå;
    varsle
    Døme
    • det gjekk som han sa;
    • var det ikkje det eg sa!
    • det er ikkje godt å seie kva ho meiner

Faste uttrykk

  • det vil seie
    med andre ord;
    det inneber;
    forkorta dvs.
    • eg kan ikkje, det vil seie at du må dra;
    • vil det seie at du er usamd?
  • du kan så seie
    det har du rett i
  • for å seie det med
    for å sitere
    • for å seie det med Ibsen: «Evig eies kun det tapte!»
  • ha noko å seie
    ha innverknad, vere viktig
    • alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen;
    • det er ho som har noko å seie i denne bygda
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
    • å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
  • seie av
    fortelje, melde;
    varsle noko
    • du får seie av når du vil gå
  • seie fram
    presentere eit dikt, ein bøn eller liknande utanåt;
    deklamere (1)
    • seie fram eit dikt
  • seie frå
    gje beskjed om;
    fortelje til nokon
    • har du sagt frå om møtet i morgon?
    • eg seier frå når eg går
  • seie frå seg
    gje (munnleg) avkall på
    • eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
  • seie føre
    rettleie, lære;
    instruere
    • ho sa føre korleis dei skulle gjere oppgåva
  • seie ja
    vere samd, godkjenne
  • seie opp
    • avsetje ein arbeidstakar frå ei stilling
      • verksemda måtte seie opp halvparten av arbeidstakarane
    • gje beskjed om at ein avsluttar eit arbeidsforhold
      • eg har sagt opp jobben min
    • avslutte eller avbestille eit abonnement, ein kontrakt eller liknande
      • ho sa opp avisa
  • seie på
    innvende mot;
    kritisere, utsetje på
    • kvaliteten var det ingenting å seie på;
    • ho hadde lite å seie på innsatsen;
    • denne oppgåva var det mykje å seie på!
  • seie til
    gje beskjed om;
    fortelje, melde;
    seie frå
    • du må seie til kor du går
  • som sagt
    brukt for å referere til eller oppsummere noko som har blitt sagt tidlegare
    • som sagt kan vi tene mykje pengar på denne måten;
    • eg har, som sagt, nett flytta
  • som sagt, så gjort
    slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt
  • stutt/kort sagt
    i samandrag;
    med få ord
    • stutt sagt er det ein dårleg idé;
    • vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
  • så å seie
    nesten;
    bortimot
    • snøen er så å seie heilt borte

gjennomgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå eller dra gjennom ein stad
    Døme
    • gjennomgang forbode
  2. passasje til å fare gjennom
    Døme
    • gjennomgangen var stengd
  3. framstilling av eit emne munnleg eller skriftleg
    Døme
    • boka gjev ein grundig gjennomgang av fakta
  4. undersøking for å granske noko eller liknande;
    Døme
    • ein grundig gjennomgang av kostnadane
  5. tone eller tonar som dannar overgang mellom to akkordar

talespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

munnleg språk;
til skilnad frå skriftspråk

talemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som ein snakkar;
munnleg språk;
til skilnad frå skriftmål

uttrykkje, uttrykke

uttrykkja, uttrykka

verb

Opphav

etter tysk; frå fransk exprimer

Tyding og bruk

  1. meddele språkleg eller på anna vis;
    ytre, seie, formulere
    Døme
    • uttrykkje stor takk;
    • uttrykkje kva ein meiner;
    • dei uttrykte si misnøye;
    • valet uttrykkjer folkeviljen;
    • gjennom kunsten uttrykkjer ho at det finst håp
  2. fastsetje med ein verdi eller eit mål
    Døme
    • finn lengda uttrykt i meter

Faste uttrykk

  • uttrykkje seg
    ordleggje seg;
    formulere noko munnleg eller skriftleg
    • uttrykkje seg klart;
    • måten ein uttrykkjer seg på