Avansert søk

125 treff

Nynorskordboka 125 oppslagsord

miljø

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk milieu ‘midte’; av latin medius ‘midtre, mellomst’ og fransk lieu ‘stad’

Tyding og bruk

  1. fysiske livsvilkår eller omgjevnader til menneske, dyr eller planter;
    Døme
    • omsyn til natur, miljø og klima;
    • skadeleg for miljøet
  2. sosial og personleg omgjevnad som eit individ eller ei gruppe lever i og blir påverka av;
    omgangskrins, grannelag
    Døme
    • eit politisk miljø;
    • vekse opp i eit stabilt miljø;
    • fleire i det kriminelle miljøet kjende til brotsverket
  3. atmosfære, stemning
    Døme
    • eit miljø prega av omtanke og varme

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

ressursfattig

adjektiv

Tyding og bruk

som har få ressursar;
til skilnad frå ressurssterk (1)
Døme
  • ressursfattige miljø

veve saman

Tyding og bruk

blande;
Sjå: veve
Døme
  • veve sammen liv og miljø

sjølvproletarisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere seg til proletar (1) ved å forlate eit akademisk og borgarleg miljø og gå ut i manuelt arbeid

veve

veva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vefa

Tyding og bruk

  1. slå renning (2 og innslag (3) i ein vev (1, 2) saman til tøy
    Døme
    • sitje og veve;
    • ho vov eit teppe
  2. i overført tyding: blande, involvere
    Døme
    • veve seg inn i eit tankespinn
  3. prate tull;
    tulle, tøve
    Døme
    • veve i hop ei historie

Faste uttrykk

  • veve saman
    blande
    • veve sammen liv og miljø
  • veve seg
    flette eller vase seg i hop
    • taumen vov seg inn i krattet

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’

Tyding og bruk

  1. medvit og tankeverksemd;
    Døme
    • eit miljø både for ånd og lekam
  2. menneske som merkjer seg ut intellektuelt;
    Døme
    • dei store åndene i antikken;
    • vere den leiande ånda i foreininga
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. innstilling til livet og omgjevnadene;
    Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Ibsens ånd

Faste uttrykk

  • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
    bli borte fort og lydlaust
  • tenande ånd
    ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til

vilkår

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av vilje (1 og kår; eigenleg ‘viljeval’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere med på visse vilkår;
    • fylle vilkåra som lova set;
    • ikkje på vilkår!ikkje i noko tilfelle, aldri i verda!
  2. i jus: bindande fråsegn i ei avtale
    Døme
    • dom på vilkårvilkårsdom;
    • dom utan vilkår
  3. føresetnad for utvikling;
    Døme
    • vekstvilkår

tilpasse

tilpassa

verb

Opphav

jamfør passe (5

Tyding og bruk

lage til eller endre for å få til å passe;
Døme
  • tilpasse forbruket etter inntekta

Faste uttrykk

  • tilpasse seg
    justere åtferd, levemåte eller liknande for å passe inn i eit miljø
    • dei måtte tilpasse seg nye tilhøve

son

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr, sunr

Tyding og bruk

  1. mann eller gut i høve til foreldra sine;
    til skilnad frå dotter (1)
    Døme
    • dei har éin son og to døtrer;
    • han er sonen til læraren
  2. mann som representerer eit miljø, ei tid eller den staden der han er fødd og oppvaksen
    Døme
    • ein son av folket;
    • Jærens store son
  3. Kristus sett som Guds son (1);
    jamfør fader (1)
    Døme
    • Faderen, Sonen og Den heilage ande

Faste uttrykk

  • vere sonen til far sin
    likne far sin