Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
merr
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
merr
Tyding og bruk
vaksen hohest
;
hoppe
(
1
I)
Artikkelside
føle
1
I
føla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
om hoppe: føde, få
føl
;
fole
(
2
II)
Døme
merra har føla
Artikkelside
vrine
vrina
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
reini
‘hest’
;
samanheng
med
vrinske
Tyding og bruk
kvine
,
skrike
(
2
II)
;
kneggje kvast
Døme
hesten vrin til merra
lyfte nasen og øvreleppa
;
flekkje tenner
Døme
vrine av det sure eplet
;
hesten vrein på nosa
gjere vondt
;
stikke
(
2
II)
,
svi
(
1
I)
Døme
kulden vrin i nasen
Artikkelside
skåk
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skokul
Tyding og bruk
kvar av dei to stengene mellom hesteselen og vogna, sleden, plogen
eller liknande
;
skokul
Døme
bryte av skåka
Faste uttrykk
slå på skåka og meine merra
seie eitt, men tydeleg sikte til noko anna
Artikkelside
fylje
2
II
,
følje
2
II
fylja, følja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
få føl
;
føle
(
1
I)
,
fole
(
2
II)
Døme
merra har fylja
Artikkelside