Avansert søk

45 treff

Nynorskordboka 45 oppslagsord

menneskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller er særmerkt for menneska
    Døme
    • den menneskelege organismen;
    • det er menneskeleg å feile;
    • det står ikkje i menneskeleg makt;
    • årsaka til ulykka var menneskeleg svikt
  2. mild, human, venleg
    Døme
    • få ei menneskeleg behandling
  3. naturleg, liketil
    Døme
    • presidenten verkar så menneskeleg

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg (munnleg eller skriftleg);
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske

liv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt líf; samanheng med leve (2

Tyding og bruk

  1. det å leve;
    levande tilstand, eksistens, tilvære
    Døme
    • halde liv i noko;
    • redde livet;
    • risikere liv og lemer;
    • ta livet av nokon;
    • ta sitt eige liv;
    • kjempe for livet;
    • ta livet med ro;
    • bøte med livet;
    • det står om livet;
    • det gjeld livet;
    • det er livet om å gjere;
    • livet går vidare;
    • er det liv på Mars?
  2. livleg rørsle eller verksemd;
    livskraft, energi, iver
    Døme
    • eit yrande liv;
    • det var liv og røre på torget;
    • det er så mykje liv i kattungane;
    • etter ein kvil kom det liv i dei att;
    • skildringa var full av liv
  3. Døme
    • eit langt liv;
    • bu på same plassen heile livet;
    • det er det beste eg har smakt i mitt liv!
  4. måte å leve på;
    livsform
    Døme
    • eit roleg liv;
    • leve sitt eige liv;
    • eit liv i fattigdom;
    • livet i gamle dagar;
    • livet på moen
  5. område for menneskeleg verksemd
    Døme
    • det praktiske livet
  6. moro, leven
    Døme
    • er det noko liv i byen?
  7. noko som lever;
    levande skapning
    Døme
    • det var ikkje eit liv å sjå
  8. tenkt tilvære etter døden
    Døme
    • ha von om eit æveleg liv;
    • i det neste livet
  9. kropp
    Døme
    • få ein skrekk i livet;
    • har du ingen kjensler i livet?
  10. (nedre del av) overkropp;
    Døme
    • vere lang i livet;
    • smal om livet;
    • ta nokon rundt livet;
    • buksa er vid i livet
  11. mage, buk
    Døme
    • få litt mat i livet
  12. Døme
    • barnet i mors liv
  13. (ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen;
    livstykke på klesplagg
    Døme
    • bunaden har svart stakk og raudt liv

Faste uttrykk

  • aldri i livet
    absolutt ikkje
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • det evige livet
    livet etter døden
    • tru på Gud og det evige livet
  • gå på livet laus
    gå hardt for seg
  • ha livets rett
    ha rett til å eksistere
  • ha ni liv
    opphavleg om kattar: vere seigliva
  • halde frå livet
    halde (nokon) på avstand
  • i levande live
    • i levande tilstand
      • eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
    • i røynda
      • dei har møtt filmstjerna i levande live
  • i live
    levande, verksam, i funksjon
    • halde seg i live;
    • ho vart funnen i live
  • ikkje eige skam i livet
    ikkje ha skamkjensle for noko
  • kjenne liv
    merke at fosteret rører på seg
  • kome nærmare inn på livet
    bli betre kjend med
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære
  • liv og røre
    livleg verksemd;
    høg aktivitetet
    • på laurdag blir det liv og røre i Storgata;
    • det er liv og røre på stranda
  • livs levande
    tydeleg i live;
    lys levande
  • med liv og sjel
    heilt og fullt
    • kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • setje livet inn
    risikere å døy
    • dei sette livet inn for fridomen
  • setje livet til
    omkome, døy (i ulykke eller liknande)
  • setje til livs
    ete og drikke;
    fortære
  • setje ut i livet
    realisere ein plan;
    setje i verk
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • stå om livet
    • vere fare for at nokon kan døy
      • det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
    • vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
      • det synest å stå om livet for fiskerinæringane
  • stå til liv
    gå (nokolunde) bra
  • til live
    til ein aktiv og levande tilstand
    • vekkja verkstaden til live att;
    • aksjonen vakna til live;
    • la draumen kome til live
  • vere liv laga
    vere levedyktig;
    ha ei framtid;
    vere liv lage
    • verksemda er liv laga
  • vere ute på livet
    feste, rangle
  • vilje til livs
    • ynskje eller prøve å ta livet av
      • han hadde mange fiendar som ville han til livs
    • få slutt på
      • det er sterke krefter som vil samvirket til livs

kunstig

adjektiv

Opphav

av lågtysk kunstich

Tyding og bruk

  1. laga av menneske eller maskinar;
    til skilnad frå naturleg (2)
    Døme
    • ho hadde to kunstige hofter;
    • dropsa var laga med kunstig søtstoff
  2. som ikkje verkar ekte eller oppriktig;
    Døme
    • setje eit kunstig skilje;
    • han hadde ei kunstig framferd
    • brukt som adverb
      • ho oppførte seg kunstig og unaturleg

Faste uttrykk

  • kunstig anding
    • metode for å starte eller oppretthalde anding hos ein person som ikkje pustar sjølv
      • dei gav kunstig anding og hjartemassasje til sjukebilen kom
    • økonomisk eller annan støtte til verksemd eller liknande som ikkje ville klart seg utan
      • næringa har fått millionar i kunsting anding
  • kunstig intelligens
    eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å lære og korrigere seg sjølv;
    jamfør KI
  • kunstig koma
    det at ein person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, for at pasienten skal få ro og sleppe påkjenningar

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig

kultur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cultura, av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. levevis og førestillingsverd for ei bestemt folkegruppe på eit bestemt tidspunkt;
    Døme
    • bli kjend med framande kulturar;
    • materiell kultur;
    • amerikansk kultur
  2. menneskeleg framferd som uttrykk for miljø, oppseding og utdanning;
    Døme
    • ein mann med kultur;
    • kunst og kultur er viktig for menneska;
    • motsetninga mellom kultur og natur
  3. haldningar, verdiar og normer som rår hos ei viss gruppe menneske eller i visse samanhengar
    Døme
    • eg møtte ein heit ny kultur i den nye bedriften;
    • dei er kjend for den utagerande kulturen sin
  4. dyrking av jord, skog, planter eller vatn
    Døme
    • leggje land under kultur
  5. reindyrking av organismar eller populasjon av reindyrka organismar;
    væske bakteriar er dyrka i

Faste uttrykk

  • ha/vere kultur for
    ha eller vere aksept for
    • hos oss er det kultur for samarbeid;
    • vi har ein kultur for openheit

kapital 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘hovudsum, hovuddel (av gjeld)', av latin capitalis ‘hovud-'; jamfør kapital (2

Tyding og bruk

  1. behaldning av økonomiske gode;
    pengar, formue, eigedelar
    Døme
    • renteberande kapital;
    • dei måtte på børsen for å sikre seg nok kapital
  2. Døme
    • interessene til kapitalen
  3. Døme
    • naturen er ein stor kapital for sivilisasjonen

Faste uttrykk

  • ansvarleg kapital
    kapital (1, 1) i bankar og andre finansinstitusjonar som kan nyttast til å dekkje tap, til dømes tap på utlån
  • arbeidande kapital
  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • daud kapital
    kapital (1, 1) som ikkje gjev avkastning
  • fast kapital
    kapital (1, 1) i form av eigedom, bygningar og anlegg som blir nytta over lengre tid
  • kulturell kapital
    kunnskap om kulturelle uttrykksformer
    • lesing har vore vår kulturelle kapital
  • menneskeleg kapital
    samla mengd menneskelege ressursar i form av ferdigheiter og kunnskapar i ein folkesetnad
    • ein treng auka investeringar i menneskeleg kapital
  • risikovillig kapital
    kapital (1, 1) som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap

intelligens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin intelligentia

Tyding og bruk

evne til logisk tenking;
forstand
Døme
  • folk med høg intelligens;
  • ha låg intelligens

Faste uttrykk

  • emosjonell intelligens
    evne til forstå eigne kjensler og kjenslene til andre
  • kunstig intelligens
    eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å lære og korrigere seg sjølv;
    jamfør KI
  • sosial intelligens
    evne til omgåast andre menneske

svikt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av svikte

Tyding og bruk

  1. det å gje etter eller bøye seg;
    det å vere bøyeleg
    Døme
    • det var litt svikt i trebrua over elva;
    • ha god svikt i knea;
    • det var ein utruleg svikt i springbrettet
  2. noko som er ufullkome eller i uorden;
    Døme
    • teknisk svikt;
    • svikt i maskinen;
    • svikt i minnet;
    • menneskeleg svikt
  3. tilbakegang, nedgang (2)
    Døme
    • svikt i omsetnaden