Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

majoritet

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin maioritatis, genitiv av maioritas

Tyding og bruk

dei fleste;
fleirtal, storpart;
motsett minoritet
Døme
  • vere i majoritet i ei forsamling;
  • få majoritet ved ei røysting

pluralitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mangfald, rik variasjon
  2. røystefleirtal, majoritet

overtal

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Überzahl

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er overtal av menn i bedriftsstyra
  2. i lagspel: det at eit lag har fleire spelarar på bana, særl på grunn av utvising hos det andre laget
    Døme
    • laget spela i overtal
  3. overskytande tal
    Døme
    • effektiviseringa gav eit overtal av tilsette

fleirtal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. største delen av ei samling eller gruppe;
    mengd som utgjer meir enn halvparten;
    Døme
    • vere i fleirtal;
    • få fleirtal i Stortinget;
    • ha fleirtalet på si side;
    • fleirtalet meiner …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det er tale om fleire enn éin;
    til skilnad frå eintal og total (2, 2)
    Døme
    • ordet står i fleirtal;
    • ‘gutar’ er ubunden form fleirtal av ‘gut’

Faste uttrykk

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i minoritet
  2. gruppe som utgjer eit mindretal av folket i eit land
    Døme
    • etniske minoritetar;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar

kulturell appropriasjon

Tyding og bruk

det å ta noko frå ein kultur og setje det inn i ein anna;
oftast brukt når personar som tilhøyrer ein kulturell majoritet, tek i bruk element frå ein kulturell minoritet;

assimilasjon

substantiv hankjønn

Uttale

asimilasjoˊn

Opphav

frå latin; jamfør assimilere

Tyding og bruk

  1. tilpassing eller omdanning til noko som allereie eksisterer;
  2. politisk driven eller sjølvdriven prosess der ei minoritetsgruppe blir meir lik ein majoritet
    Døme
    • assimilasjon og fornorskning av samane
  3. som faguttrykk i mellom anna språkvitskap, geologi, fysiologi, psykologi og botanikk: det å assimilere
    Døme
    • assimilasjonen av karbondioksid

appropriasjon

substantiv hankjønn

Uttale

apropriasjoˊn

Opphav

frå latin; av appropriere

Tyding og bruk

det å gjere noko som tilhøyrer andre, til sitt eige;
Døme
  • forfattarens appropriasjon av ei historie frå røynda

Faste uttrykk

  • kulturell appropriasjon
    det å ta noko frå ein kultur og setje det inn i ein anna;
    oftast brukt når personar som tilhøyrer ein kulturell majoritet, tek i bruk element frå ein kulturell minoritet