Avansert søk

28 treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

møk, møkk

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mykr

Tyding og bruk

  1. avføring frå dyr;
    fast dyregjødsel;
    Døme
    • køyre møk;
    • dei spreidde møk på jorda
  2. Døme
    • det er møk på golvet
  3. Døme
    • billige plastleiker er berre noko møk

Faste uttrykk

  • som hakka møk
    i store mengder
    • billettane gjekk som hakka møk;
    • boka selde som hakka møk

møkje, møke

møkja, møka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt mykja

Tyding og bruk

  1. gjødsle med møk (1)
  2. fjerne møk
    Døme
    • møkje hestebåsen;
    • dei møkte ut av stallen
  3. gjere skiten
    Døme
    • møkje seg til

talle 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tad

Tyding og bruk

blanding av samantrakka strø (2, 1), urin og avføring som kjem frå husdyr og blir brukt som gjødsel;

skit 1, skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skítr; av skite (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere, lage, skite ein skit
  2. Døme
    • sleppe ein skit
  3. Døme
    • denne bilen er berre skiten
    • stakkarsleg, ussel person
      • du er ein skit
  4. i uttrykk som

Faste uttrykk

  • la skiten gro
    vaske sjeldan eller aldri;
    forsøme reinhaldet
  • skit la gå
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    det får bli slik
    • skit la gå, vi blir på hytta ei veke til

moke 2

moka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt moka; av møk

Tyding og bruk

  1. flytte masse med spade, skuffe eller liknande;
    skufle unna
    Døme
    • moke veg i snøen;
    • dei mokar snø heile vinteren;
    • vi må moke i fjøset
  2. slå, kaste eller sparke hardt og planlaust;
    Døme
    • moke ballen ut frå mål;
    • eg moka tinga mine inn i skapet

Faste uttrykk

  • moke i seg
    leggje dugeleg innpå med mat

lort

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ekskrement frå dyr eller menneske;
  2. Døme
    • vaske lorten ut or kleda

Faste uttrykk

  • opp som ein hjort og ned som ein lort
    skrytande og sjølvsikker på førehand og feig og rådlaus når det verkeleg gjeld

drit 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt drit nøytrum, av drítr ‘skit, skam’; av drite (2

Tyding og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement frå menneske eller dyr;
    Døme
    • moke driten i fjøset
  2. noko som er umoralsk eller uynskt
    Døme
    • det finst så mykje drit på internett
  3. noko som er skite;
    Døme
    • støv og drit på golvet
  4. person som har gjort noko gale, og som ein ikkje liker;
    Døme
    • ho er ein drit

Faste uttrykk

  • ikkje ein drit
    ikkje i det heile teke;
    ikkje nokon ting;
    ingenting (2
    • eg ser ikkje ein drit
  • kaste drit på
    snakke fornærmande eller nedsetjande om eller til
    • kaste drit på motstandaren
  • noko drit
    noko negativt eller uynskt;
    herk (1)
    • for noko drit!
    • tap er noko drit!
    • dette vêret er noko drit!
  • slengje drit
    snakke fornærmande eller nedsetjande
    • dei sit berre og slengjer drit;
    • dei slengde drit til læraren;
    • ingen skal få slengje drit om far min!

åbreisle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ábreizla; jamfør å (4 og breisle

Tyding og bruk

  1. teppe til å breie over seg;
    overteppe på seng
  2. dekke av jord, møk, snø eller liknande over noko

tad

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tað

Tyding og bruk

som hakka møk

Tyding og bruk

i store mengder;
Sjå: møk
Døme
  • billettane gjekk som hakka møk;
  • boka selde som hakka møk