Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
måse
substantiv
hankjønn
måke
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
már
;
jamfør
norrønt
tilnamn
mási
og
mellomnorsk
tilnamn
máki
Tyding og bruk
fugl i
måsefamilien
, særleg av slekta
Larus
, til dømes
fiskemåse
,
gråmåse
og
hettemåse
Artikkelside
vogge
2
II
vogga
verb
Vis bøying
Opphav
av
vogge
(
1
I)
Tyding og bruk
gynge
eller
svage fram og attende frå den eine sida til den andre
eller
opp og ned
Døme
graset voggar i vinden
;
måsen voggar i bølgjene
setje i gyngande
eller
svagande rørsle
Døme
ho vogga barnet i blund
;
dei vogga seg i dansen
Artikkelside
sluke
sluka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
lågtysk
Tyding og bruk
svelgje grådig og snøgt
;
svelgje heil, gløype
sluke maten
;
måsen sluker fisken
;
sluke i seg noko
;
han gjekk under og slukte vatn
–
fekk i seg
;
sluke orda
–
uttale utydeleg el. sløyfe lydar el. ord
leggje under seg
dei store landa sluker dei små
;
sluke med auga
–
sjå på (noko(n)) med attrå
;
sluke kvart ord
–
følgje ihuga med
fylle, ta opp
arbeidet sluker all mi tid
bruke
omnen sluker mykje ved
krevje
tiltaket vil sluke ei mengd med pengar
;
mørkeret slukte henne
–
ho kom bort i mørkeret
Artikkelside