Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

lureri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lure (1

Tyding og bruk

  1. bedragersk åtferd;
    Døme
    • her er det noko lureri
  2. lurt påfunn;

lurskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lur (4

Tyding og bruk

det å vere lur;

lurendreieri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løynderåd

substantiv hokjønn

Opphav

av løynd (2 og råd (1

Tyding og bruk

hemmeleg råd eller plan;
Døme
  • drive med løynderåder og lureri

narrespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. morosamt skodespel spela av narrar
  2. uærleg oppførsel;
    lureri, juks
    Døme
    • skulde ein politikar for å ha drive eit narrespel før valet

list 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt list ‘kunst, klokskap’

Tyding og bruk

snedig framgangsmåte;
kløkt, lureri
Døme
  • bruke list

Faste uttrykk

  • med list og lempe
    med kløkt og varsemd
    • gå fram med list og lempe

kokkelimonke

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk slang kuckelimuck ‘intrigespel’

Tyding og bruk

hemmeleg avtalt spel;
intrigar, lureri
Døme
  • vedtaket var eit resultat av politisk kokkelimonke

intrige

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk intrigue

Tyding og bruk

  1. lurt påfunn eller knep
    Døme
    • politiske intrigar;
    • med intrigar og lureri greidde dei å hindre at han fekk stillinga
  2. forvikling som dannar kjernen i handlinga i ein roman eller eit skodespel
    Døme
    • boka har ein spennande intrige

fiffel

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

verksemd som er ulovleg eller på grensa til å vere ulovleg;
snusk, lureri
Døme
  • arbeid mot korrupsjon og fiffel

tuske 4

tuska

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tysk tauschen ‘byte’ og täuschen ‘svike’

Tyding og bruk

drive bytehandel (ofte med kjøpslåing og lureri);
Døme
  • tuske til seg ei klokke