Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

lunnende

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlunnendi, av hlunnr ‘lunn’

Tyding og bruk

rett eller føremon som høyrer til ein jordeigedom;
Døme
  • elvefisket var eit lunnende som høyrde til garden

Faste uttrykk

  • med lut og lunnende
    alt som høyrer til ein eigedom;
    med lut og lunnar
    • ho fekk heile garden med lut og lunnende

med lut og lunnende

Tyding og bruk

alt som høyrer til ein eigedom;
Sjå: lunnende, lut
Døme
  • ho fekk heile garden med lut og lunnende

med lut og lunnar

Tyding og bruk

med alt som høyrer til eigedomen;
Sjå: lunn, lut
Døme
  • garden er seld med lut og lunnar

lut 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlutr; jamfør lodd (1, lodd (2 og lott

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skjere noko i luter;
    • søre luten av fylket
  2. part av forteneste eller avkasting, særleg i fiske, etter arbeidsinnsats eller innskot;
    Døme
    • fiskarane fekk 8000 kr i lut;
    • fiske på lut;
    • få halv lut;
    • ha lut i noko
  3. pengeinnskot eller part i eit lutlag (1)
    Døme
    • eige ein lut i samvirkelaget
  4. Døme
    • trekkje lut

Faste uttrykk

  • med lut og lunnar
    med alt som høyrer til eigedomen;
    med lut og lunnende
    • garden er seld med lut og lunnar
  • med lut og lunnende
    alt som høyrer til ein eigedom;
    med lut og lunnar
    • ho fekk heile garden med lut og lunnende

lunn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlunnr

Tyding og bruk

  1. rund stokk til underlag for noko som skal slepast eller flyttast fram
    Døme
    • setje båten opp på lunnane
  2. stokk til underlag i (tømmer)stabel eller stakk
  3. stong til å lyfte tømmer med;
  4. stokk som er underlag i golv og ber plankane;

Faste uttrykk

  • med lut og lunnar
    med alt som høyrer til eigedomen;
    med lut og lunnende
    • garden er seld med lut og lunnar

-ende

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt -endi

Tyding og bruk

etterledd brukt til å lage substantiv av adjektiv, verb eller anna substantiv;
i ord som lunnende

tilfang

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tilfǫng fleirtal

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ordtilfang;
    • samle tilfang til ei bok
  2. det som høyrer med til ein gard;