Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

lojal

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som legal

Tyding og bruk

  1. trufast mot ein person, ei gruppe, ein institusjon eller ei sak;
    motsett illojal
    Døme
    • ei lojal veninne;
    • dei var lojale mot arbeidsplassen;
    • lojale veljarar
    • brukt som adverb
      • rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
  2. Døme
    • lojale undersåttar

patriotisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere stolt av og lojal mot eige land;
  2. sterk støtte og entusiasme (for noko i eige miljø)
    Døme
    • styrkje samhald og lokal patriotisme

patriot

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘landsmann’; jamfør pater

Tyding og bruk

  1. person som er svært stolt av og lojal mot eige land
  2. glødande tilhengjar av eige distrikt, eigen idrettsklubb eller liknande

lydig, lydug

adjektiv

Opphav

av lyde (1

Tyding og bruk

villig til å lyde (1, 3);
som rettar seg etter påbod og autoritetar;
Døme
  • vere lydig mot foreldra;
  • lydige barn
  • brukt som adverb:
    • hunden følgde lydig med

lojalitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere lojal
Døme
  • krevje lojalitet av medarbeidarane

lojalitetskonflikt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

indre konflikt når ein er tvinga til å velje kven eller kva ein ynskjer å vere lojal (1) mot
Døme
  • barna kom i ein lojalitetskonflikt mellom skulen og heimen

kollegial

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eit kollegium;
    som gjeld kollegaer
  2. Døme
    • kollegial støtte

illojal

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

som handlar mot eller strir mot vedtekne avtaler eller føresetnader;
som ikkje er lojal
Døme
  • ei illojal handling;
  • illojale tilsette;
  • dei skulda grannelandet for illojal konkurranse

trufast

adjektiv

Opphav

norrønt trúfastr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein trufast tenar, ven, ektemake;
    • vere trufast mot nokon;
    • møte trufast opp dag etter dag;
    • vente trufast
  2. fast, vedhaldande
    Døme
    • eit trufast publikum

trulyndt, trulynt

adjektiv

Tyding og bruk