Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

lim

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lím ‘bindemiddel, kalk’; frå latin ‘slam’

Tyding og bruk

kleimete stoff som klistrar eller bind saman stykke av papir, tre, metall og anna

lime 3

lima

verb

Opphav

norrønt líma; av lim

Tyding og bruk

  1. feste eller binde saman med lim;
    klistre
    Døme
    • lime att konvolutten;
    • lime noko i hop
  2. i IT: setje inn noko som ein har kopiert eller klipt ut
    Døme
    • lime inn eit bilete i dokumentet

leir 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leir, leirr; samanheng med lim

Tyding og bruk

jordart som er samansett av ørsmå mineralkorn av forvitra bergarter, og som kan formast når ho er våt;
jamfør leire (1

bindemiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stoff (til dømes lim eller sement) til å binde, feste eller halde noko saman med

hornlim

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lim som blir laga av horn (2)

beinlim

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lim som er laga med å koke bein (1, 1)

klistremerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

merke (1, 1) med lim på baksida slik at det kan klistrast fast
Døme
  • samle på klistremerke

limband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band av til dømes cellofan eller tekstil med lim på;

klistre

klistra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. feste med klister eller lim;
    feste seg, kleime seg
    Døme
    • klistre opp ein plakat;
    • klistre frimerke;
    • dei våte kleda klistra seg til kroppen
  2. i overført tyding: vere sterkt oppteken av noko eller fysisk nært knytt til noko
    Døme
    • klistre seg inntil fjellveggen;
    • folk sat klistra til fjernsynet;
    • blikket deira var klistra mot vindauget

limpinne, limpinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pinne overstroken med lim til å fange småfugl med

Faste uttrykk

  • gå på limpinnen
    la seg narre (til å gjere eller tru noko dumt)