Avansert søk

37 treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

kurve 2

kurva

verb

Opphav

truleg samanheng med kurre (1 og kanskje knurve

Tyding og bruk

kurve 1

substantiv hokjønn

Opphav

av latin (linea) curva ‘bogen (linje)'

Tyding og bruk

  1. Døme
    • teikne ei kurve;
    • vegen har skarpe kurver
  2. linje som merkjer av ein utviklingsgang eller talverdiane frå ei matematisk likning

spenningskurve

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kurve (1

Tyding og bruk

kurve (1, 2) som skildrar korleis spenninga i ei historie aukar og søkk
Døme
  • boka har ei bratt spenningskurve

tangeringspunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i matematikk: punkt der ein tangent (2) rører ei kurve eller flate

vendepunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i matematikk: midtpunkt i ei S-forma kurve
  2. i overført tyding: (tids)punkt der noko viser ei klar endring
    Døme
    • eit vendepunkt i livet;
    • 1814 er eit vendepunkt i norsk historie;
    • romanen har fleire overraskande vendepunkt

sekant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

rett linje som skjer ei kurve eller flate

seismogram

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -gram

Tyding og bruk

kurve som ein seismograf viser

tangent

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin tangens

Tyding og bruk

  1. tast på eit instrument
    Døme
    • trykkje på ein tangent;
    • tangentane på orgelet
  2. i matematikk: rett linje som rører ved ei kurve eller flate i eitt punkt

læringskurve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kurve (1, 2) over læringsutvikling (i eit diagram)

Faste uttrykk

  • bratt læringskurve
    det å lære mykje nytt på svært kort tid
    • spelarane har hatt ei bratt læringskurve

geodetisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld geodesi

Faste uttrykk

  • geodetisk kurve
    kortaste avstand mellom to punkt på ei flate