Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kuleflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overflate på ei kule (1, 1)
Artikkelside

belte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Tyding og bruk

  1. reim, band (1, 3) som tener til å halde noko fast eller i hop;
    Døme
    • bruke både belte og selar på buksa
  2. band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør bilbelte og setebelte
  4. (smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
    Døme
    • eit belte med barskog
  5. Døme
    • det varme beltet
  6. i matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
  7. endelaust band (1, 4) (av stålplater) som ymse slag køyretøy går på;
  8. i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
    Døme
    • blått, grønt belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    1. ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
    2. i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    1. i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    2. i overført tyding: feigt åtak
  • stramme/spenne inn beltet
    leve meir nøysamt
    • politikarane måtte stramme inn beltet;
    • dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa;
    • vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet
Artikkelside

storsirkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sirkel på ei kuleflate med same sentrumet som kula
Artikkelside

kalott

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , diminutiv av cale, samanheng med écale ‘skolm, skal’; opphavleg germansk

Tyding og bruk

  1. tettsitjande, skålforma lue utan brem
  2. noko som liknar ein kalott (1);
    del av kuleflate
Artikkelside