Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

krisis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i medisin: avgjerande vendepunkt i ein sjukdom;

krise

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå gresk krisis ‘avgjerd’

Tyding og bruk

  1. vanskeleg eller farleg situasjon med akutte problem
    Døme
    • ei krise i verdsøkonomien;
    • krise i regjeringssamarbeidet;
    • krisa i helsetenesta
  2. akutt psykisk problem;
    sterk svinging i sinnstilstanden
    Døme
    • gå gjennom ei religiøs krise
  3. avgjerande vendepunkt i ein sjukdom
    Døme
    • pasienten har kome seg over krisa

epikrise

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av gresk epi- og krisis ‘avgjerd’; jamfør epi-

Tyding og bruk

i medisin: kort fråsegn (2) som ein lege skriv om sjukdomstilstand og behandling av ein pasient når behandlinga er over;
samandrag av journal (2)