Nynorskordboka
epikrise
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein epikrise | epikrisen | epikrisar | epikrisane |
| hokjønn | ei epikrise | epikrisa | epikriser | epikrisene |
Opphav
av gresk epi- og krisis ‘avgjerd’; jamfør epi-Tyding og bruk
i medisin: kort fråsegn (2) som ein lege skriv om sjukdomstilstand og behandling av ein pasient når behandlinga er over;
samandrag av journal (2)