Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

kreditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, frå latin ‘lån, gjeld’; jamfør kredit og kreditere

Tyding og bruk

  1. økonomisk tillit som ein person eller eit firma har (og som gjev høve til lån)
    Døme
    • mange av dei som får kreditt, burde ikkje fått det
  2. utsetjing med betaling
    Døme
    • gje nokon kreditt på toll og avgifter
  3. pengehjelp, lån (2, 2)
    Døme
    • få ein kreditt på 100 000 kr i banken
  4. respekt, ære, ros
    Døme
    • spelarane skal ha kreditt for at dei våga å satse

Faste uttrykk

  • på kreditt
    mot å betale seinare
    • kjøpe noko på kreditt

miskreditt

substantiv hankjønn

Opphav

av mis- og kreditt

Faste uttrykk

  • i miskreditt
    i ein situasjon med dårleg omdømme;
    i vanry
    • kome i miskreditt hos nokon;
    • kritikken endar i miskreditt

kredittmarknad

substantiv hankjønn

kredittpolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

økonomisk politikk som regulerer tilgangen på kreditt (3)
Døme
  • restriktiv kredittpolitikk

kredittkort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

betalingskort brukt til å kjøpe varer og tenester eller til å ta ut kontantar utan at summen blir trekt frå kontoen med det same;
jamfør kreditt (2)

på borg

Tyding og bruk

på kreditt;
Sjå: borg
Døme
  • kjøpe på borg;
  • ta på borg

borg 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå lågtysk; samanheng med borge

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • gå i borg for
    gå god for, svare for
  • på borg
    på kreditt
    • kjøpe på borg;
    • ta på borg

faktoring

substantiv hokjønn

Opphav

av engelsk factor ‘agent, kommisjonær’; same opphav som faktor

Tyding og bruk

  1. det at ei bedrift overlet til ein eigen institusjon å innkassere kundekrav;
    sal av kundekrav
  2. lån eller kreditt som ei bedrift får mot å stille uteståande kundekrav som garanti;

på krita

Tyding og bruk

Døme
  • handle på krita

på kreditt

Tyding og bruk

mot å betale seinare
Døme
  • kjøpe noko på kreditt