Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kråke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kráka

Tyding og bruk

  1. stor svart og grå fugl som høyrer til kråkefamilien;
    Corvus cornix
  2. brukt som etterledd i samansetningar: masete, plagsam person

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbøtte

kråketing

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. flokk av (støyande) kråker som har samla seg
  2. i overført tyding: udisiplinert, bråkande forsamling

sprettert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leike av kløfta pinne med gummistrikk, brukt til skotvåpen
Døme
  • skyte kråker med sprettert