Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kostbar

adjektiv

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

  1. som kostar mykje;
    Døme
    • eit kostbart hus;
    • ein kostbar lovnad
  2. Døme
    • eit kostbart minne;
    • tida er kostbar
  3. om person: som er stor på det eller vanskeleg å få til å seie ja;
    Døme
    • gjere seg kostbar

kostbarheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere kostbar
    Døme
    • kunstverket var kjent for si usedvanlege kostbarheit
  2. kostesam gjenstand
    Døme
    • antikvariske kostbarheiter;
    • tjuvane røva med seg mange kostbarheiter

kostesam

adjektiv

Opphav

av koste (1

Tyding og bruk

som kostar mykje;
dyr, kosteleg, kostbar

diamant

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin diamas; opphavleg gresk adamas ‘hardt metall’

Tyding og bruk

svært hard, klar og kostbar edelstein av karbon (2, òg brukt til tekniske føremål
Døme
  • ein ring med tre diamantar;
  • glitre som diamantar;
  • skjere glas med diamant