Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

korrigere

korrigera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin corrigere ‘rette’

Tyding og bruk

  1. rette på, forbetre;
    Døme
    • korrigere ei utsegn;
    • korrigere målingane;
    • dei korrigerte kursen

kunstig

adjektiv

Opphav

av lågtysk kunstich

Tyding og bruk

  1. laga av menneske eller maskinar;
    til skilnad frå naturleg (2)
    Døme
    • ho hadde to kunstige hofter;
    • dropsa var laga med kunstig søtstoff
  2. som ikkje verkar ekte eller oppriktig;
    Døme
    • setje eit kunstig skilje;
    • han hadde ei kunstig framferd
    • brukt som adverb
      • ho oppførte seg kunstig og unaturleg

Faste uttrykk

  • kunstig anding
    • metode for å starte eller oppretthalde anding hos ein person som ikkje pustar sjølv
      • dei gav kunstig anding og hjartemassasje til sjukebilen kom
    • økonomisk eller annan støtte til verksemd eller liknande som ikkje ville klart seg utan
      • næringa har fått millionar i kunsting anding
  • kunstig intelligens
    eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å lære og korrigere seg sjølv;
    jamfør KI
  • kunstig koma
    det at ein person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, for at pasienten skal få ro og sleppe påkjenningar

raudblyant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blyant med raud stift som ofte blir brukt ved retting av skuleoppgåver, manuskript og liknande

Faste uttrykk

  • bruke raudblyanten
    rette på feil andre gjer;
    korrigere

rette 3

retta

verb

Opphav

same opphav som rette (2

Tyding og bruk

  1. hjelpe, betre
    Døme
    • rette på eit mishøve
  2. fjerne eller peike på feil og manglar;
    korrigere
    Døme
    • rette trykkfeil;
    • læraren retta stilar;
    • rette på uttale
  3. jamne seg, kome seg, bli bra
    Døme
    • det rettar seg vel

Faste uttrykk

  • rette bakar for smed
    la noko gå ut over ein uskuldig person

korrekt

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør korrigere

Tyding og bruk

  1. som ikkje vik av frå sanninga;
    som stemmer med røynda;
    Døme
    • gje korrekte opplysningar;
    • eit korrekt sitat
  2. etter reglane;
    Døme
    • korrekt framferd;
    • ein korrekt herre

Faste uttrykk

  • politisk korrekt
    som samsvarer med rådande oppfatningar

intelligens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin intelligentia

Tyding og bruk

evne til logisk tenking;
forstand
Døme
  • folk med høg intelligens;
  • ha låg intelligens

Faste uttrykk

  • emosjonell intelligens
    evne til forstå eigne kjensler og kjenslene til andre
  • kunstig intelligens
    eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å lære og korrigere seg sjølv;
    jamfør KI
  • sosial intelligens
    evne til omgåast andre menneske

kunstig intelligens

Tyding og bruk

eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å lære og korrigere seg sjølv;
jamfør KI;

korreksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør korrigere

Tyding og bruk

justering av kurs, måleresultat, observasjon eller liknande

korrigering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å korrigere eller bli korrigert;
Døme
  • korrigering av kursen;
  • det er naudsynt med korrigering av feila

korrektur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av korrigere

Tyding og bruk

  1. det å gå gjennom og rette ein tekst før publisering
    Døme
    • lese korrektur på ei bok;
    • dei fann mange feil i korrekturen
  2. Døme
    • få den siste korrekturen frå trykkeriet