Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

koordinere

koordinera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin co- og ordinare ‘ordne’; jamfør ko-

Tyding og bruk

få til å verke saman;

jamfør koordinerande

Døme

koordinere ulike tiltak

koordinering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å koordinere;

samordning, samspel (2)

Døme

få til betre koordinering av hjelpearbeidet

koordinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør koordinere

Tyding og bruk

det å koordinere;

Døme

trene for å betre koordinasjonen

samordne

samordna

verb

Opphav

Tyding og bruk

ordne, få til å verke saman;
koordinere
Døme
- samordne alle gode krefter
adjektiv av perfektum partisipp, koordinert, samverkande
Døme
- samordna utbering av brev og pakker

Faste uttrykk

samordna oppgjer
tariffoppgjer der sentralorganisasjonane for arbeidstakarane forhandlar på vegner av alle medlemsorganisasjonar

samkøyre

samkøyra

verb

Tyding og bruk

drive, arbeide saman;

Døme

kraftverka i regionen samkøyrer – disponerer kraft frå kvarandre etter som det trengst;
vere godt samkøyrde – arbeide, gå godt i hop