Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

klausul

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘slutning’

Tyding og bruk

atterhald eller vilkår knytt til ei avtale, ein kontrakt, eit testamente eller liknande
Døme
  • avtala har ingen klausul om angrerett

villaklausul

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klausul som fastset at det berre kan byggjast villaer eller einebustader på eit visst område

klausulere

klausulera

verb

Tyding og bruk

leggje klausul
Døme
  • området vart innkjøpt og klausulert som friområde

hefte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hepti ‘handtak’; av hefte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • all snøen førte til mykje hefte i arbeidet;
    • det blir ikkje noko hefte med å ha dei med
  2. noko som heftar, hindrar, stengjer;
    stad som det er vandt å kome frå
    Døme
    • hesten sprang ifrå meg til han kom til eit hefte
  3. plikt som kviler på ein fast eigedom, til dømes lån eller avgrensing av bruken;
  4. samling av ark, blad eller blankettar som er hefta saman;
    mindre, uinnbunden bok
    Døme
    • første hefte i serien kjem i januar

gullklausul

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klausul i gjeldsdokument eller obligasjon om betaling i gullverdi

rektaklausul

substantiv hankjønn

Opphav

av latin recta ‘i rett linje, direkte’

Tyding og bruk

klausul i gjeldsbrev om at det ikkje kan overdragast

ordreklausul

substantiv hankjønn

Opphav

av ordre og klausul

Tyding og bruk

nemning på orda ‘eller ordre’ på eit verdipapir