Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

klam

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘trong’; samanheng med klemme (2

Tyding og bruk

fuktig (og kald);
Døme
  • eg er klam på hendene;
  • det var klamt og fuktig i rommet

Faste uttrykk

  • leggje ei klam hand over
    hindre eller hemme
Artikkelside

kaldsveitt

adjektiv

Tyding og bruk

kald og sveitt;
Døme
  • pasienten var kaldsveitt og bleik
Artikkelside

leggje ei klam hand over

Tyding og bruk

hindre eller hemme;
Sjå: klam
Artikkelside

klamre

klamra

verb

Opphav

av tysk klammern; samanheng med klam

Tyding og bruk

gripe kraftig fatt i;
klengje seg til
Døme
  • dei klamra seg fast til båtripa;
  • klamre seg til eit håp
Artikkelside

klamme

substantiv hankjønn eller hokjønn

klammer 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, av tysk , opphavleg ‘klemme’; samanheng med klam

Tyding og bruk

  2. teikn (som særleg blir sett i margen, og) som føyer saman fleire linjer eller ord
Artikkelside

havskodde, havskodd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(tjukk) skodde (1, 1) frå havet
Døme
  • tjukk og klam kjem havskodda inn
Artikkelside

sveitt

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av norrønt sveitast ‘sveitte, bli våt, blodig’

Tyding og bruk

klam, våt av sveitte (1
Døme
  • vere så sveitt at det renn;
  • arbeide seg varm og sveitt
Artikkelside