Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

klaff 1, klaffe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk klappe, med innverknad frå eldre tysk Klaff ‘spalte, opning’

Tyding og bruk

  1. plate eller lok med hengsler;
    Døme
    • slå opp klaffane på bordet;
    • skatollet har ein klaff til å slå ned
  2. Døme
    • skuve klaffen frå
  3. ventil (1) som opnar og stengjer seg
    Døme
    • klaffane på ein klarinett;
    • han har problem med ein klaff i hjartet
  4. brett eller flik på eit klesplagg
    Døme
    • sy ein klaff over lomma;
    • ei lue med klaffar over øyra

klaff 2

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av klaffe (2

Tyding og bruk

vellykka utføring
Døme
  • få full klaff;
  • det var full klaff på første forsøk

klaffe 2

klaffa

verb

Opphav

av lågtysk klappen; sjå klaff (1

Tyding og bruk

høve vel i hop;
ordne seg;
Døme
  • få noko til å klaffe;
  • i dag klaffa alt

klapp 2

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

mest brukt i samansetningar: klaff (1

klaffebord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bord med klaff (1, 1)

klaffefeil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

feil på ein klaff (1, 3), særleg hjarteklaff
Døme
  • bli operert for ein klaffefeil

fallklaff, fallklaffe

substantiv hankjønn

Opphav

av fall og klaff (1

Tyding og bruk

klaff som kan falle loddrett ned

sekketralle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(høg) tralle (1, 1) med to handtak, to små hjul og klaff som kan fellast ned (for transport av mindre kolli);

sekkehjul

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(høg) tralle (1, 1) med to små hjul, to handtak og klaff som kan fellast ned (for transport av mindre kolli)
Døme
  • dei flytta kartongar ved hjelp av sekkehjul

øyreklaff

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klaff på lue til å brette ned over øyra til vern mot kulde