Nynorskordboka
akselklaff, aksleklaff
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein akselklaff | akselklaffen | akselklaffar | akselklaffane |
| ein aksleklaff | aksleklaffen | aksleklaffar | aksleklaffane |
Opphav
av aksel (1Tyding og bruk
klaff (1, 4) på aksla på ei uniform;