Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

kløver

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk klever, i tydinga ‘kortslag’ frå tysk eller fransk, av latin trifolium ‘treblad’; samanheng med kleime (2

Tyding og bruk

  1. slekt av planter med raud, kvit eller gul krone (1, 6) i erteblomsterfamilien;
    Trifolium
  2. spelkort merkte med svarte kløverblad
    Døme
    • spele ut kløver;
    • melde kløver;
    • kløver er trumf
Artikkelside

kløv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klyf; av kløvje

Tyding og bruk

  1. todelt bør (1, 1) som ein legg over ryggen på lastedyr (særleg hest eller rein)
  2. sal til å hengje todelt bør på;
Artikkelside

spar 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå spansk espadas ‘sverd’; samanheng med spade (1

Tyding og bruk

kortfarge eller spelkort med svarte, stiliserte spadeblad som symbol;
Døme
  • spar er trumf;
  • kaste ein spar
Artikkelside

vri 2, vride

vrida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. snu eller svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage eller mistar forma;
    Døme
    • vri nøkkelen om i låsen;
    • eg har vride graset av gulrota;
    • ho vrei på hovudet;
    • han vrei kneet ut av ledd;
    • vri hendene i hjelpeløyse;
    • vri opp dei våte kleda
    • brukt som adjektiv:
      • krokete og vridne bjørker
  2. føre noko i ei ny retning
    Døme
    • vri innsatsen frå administrasjon til tenester i distrikta
  3. gje ein forvridd framstilling av noko
    Døme
    • vri det til slik at hine fekk skulda;
    • vri og vrengje på alt som blir sagt
  4. i kortspel: skifte farge (etter visse reglar);
    jamfør vriåttar
    Døme
    • han vrei til kløver

Faste uttrykk

  • vri seg
    • snu uroleg på kroppen, særleg på grunn av smerte, lei kjensle eller for å kome seg unna noko
      • vri seg i smerte;
      • eg låg og vrei meg utan å få sove;
      • han sit og vrir seg på stolen
    • freiste hardt å kome unna
      • vri seg unna alle tillitsverv
Artikkelside

farge 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet;
    Døme
    • fargane raudt og blått;
    • lyse og mørke fargar;
    • skifte farge;
    • huset er lyst på farge;
    • ho hadde fått farge etter ein dag i sola
  2. stoff eller oppløysning med ein viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
    Døme
    • motspelaren følgjer fargen
  4. Døme
    • ha ein politisk farge

Faste uttrykk

  • dei norske fargane
    fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer dei norske fargane
  • setje farge på
    friske opp
    • dansarane sette farge på kvelden
  • ta farge av
    bli prega av
    • ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
  • vise farge
    openberre kva ein står for eller er god for
    • det var viktig å få dei til å vise farge
Artikkelside

firkløver 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blad av kløver (1) med fire småblad i staden for normalt tre
Døme
  • firkløver symboliserer hell og lykke
Artikkelside

kløvereng

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eng der det mest er kløver (1)
Artikkelside

kløveress

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

alsikekløver

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kløver

Tyding og bruk

(fôrplante av) art av slekta kløver;
Trifolium hybridum
Artikkelside

hjarter

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Herzen ‘hjarter’ og fransk coeur ‘hjarte’

Tyding og bruk

kortfarge eller spelkort uttrykt med raude hjarte (4);
Døme
  • to sikre stikk i hjarter;
  • melde hjarter;
  • spele ut ein hjarter;
  • leggje liten hjarter frå bordet i første stikk;
  • sitje med fem hjarter;
  • hjarter ti
Artikkelside
Side 1 av 2